Hvordan begynne å investere: de viktigste stegene.

Siden jeg nettopp har begynt å sette opp investeringsplanen til partneren min, skal jeg i denne artikkelen forklare hvordan du gjør det hvis du, som henne, starter helt fra bunnen.

Selv om jeg allerede har en artikkel med en lignende tittel der jeg forklarte hvor og hvorfor du bør investere, skal jeg her fokusere på selve systemet, stegene du må følge og begrepene du bør ha klart for deg på forhånd.

Den første viktige tanken er at dette ikke er «jeg vet hvorfor jeg vil investere > jeg investerer i dag”.

Nei. Slik fungerer det ikke. I hvert fall ikke hvis du vil at planen skal vare over tid.

Det finnes en rekke forberedende steg du må følge, for hvis du hopper over dem, mangler investeringen din fundament og faller sammen som et korthus ved den minste motgangen.

I denne artikkelen forklarer jeg stegene fra du vet at du vil investere til porteføljen din er ferdig satt opp. Som du vil se, er selve investeringen det siste steget i prosessen.

Steg 1. Beregn utgiftene

Greit, dette virker helt opplagt for alle som vil ha kontroll på pengene sine, men nesten ingen gjør det.

Prøv selv: spør hvem som helst, enten personen investerer eller ikke, hvor mye han eller hun i gjennomsnitt bruker per måned. Du vil se at nesten ingen kan svare.

Og det er en grunn til det: noen faste utgifter har vi mer eller mindre oversikt over. Men så finnes det en rekke variable utgifter som vi ærlig talt ikke har peiling på. Uten å legge sammen begge deler kan vi ikke vite hvilket utgangspunkt vi har.

For å vite hvor mye vi kan investere, må vi kjenne alle disse variablene på forhånd:

Inntekter – Utgifter (Faste utgifter + Variable utgifter) = Spareevne

Det virker opplagt at vi ikke kan vite hvor mye eller hvordan vi skal investere uten å kjenne spareevnen vår.

Men jeg kan allerede nå si at nesten ingen kjenner sin egen, og jeg snakker om smarte mennesker som håndterer penger.

Derfor er det første steget før du setter opp noe som helst, å beregne utgiftene våre.

Du kan gjøre det på to måter:

• Begynn å registrere og kategorisere utgifter med en app, Excel eller på den måten du foretrekker.
• Bruk kontoutskriftene fra de siste tolv månedene og del utgiftene inn i faste og variable.

Jeg foretrekker den andre metoden av to grunner: den første er at det har vært de faktiske utgiftene dine, slik at gjennomsnittet blir ganske nært det vi ønsker å beregne.  

Den andre er at du kan gjøre det med en gang og slipper å vente flere måneder fra du begynner å skrive ned alt. I tillegg unngår du lettere å glemme noe.

Ulempen er akkurat det motsatte: å bruke kontoutskrifter er ideelt… så lenge alle utgiftene dine finnes der. Hvis du bruker kontanter, blir det ikke registrert noe sted, og det er umulig å huske alt du brukte på den måten for 12 måneder siden. Også disse utgiftene må tas med når vi beregner gjennomsnittet.

Hvis du velger den andre metoden, bør du derfor gjøre to ting:

1. Hent inn så mye informasjon som mulig fra alle kontoene og/eller kortene du bruker.
2. Hvis du bruker kontanter, lag et grovt anslag over de månedlige utgiftene.

Med dette kan vi beregne gjennomsnittet av de faste og variable månedlige utgiftene.

Det fine med å gjøre dette, i tillegg til at vi får informasjonen, er at vi blir bevisste på de meningsløse utgiftene vi har (som abonnementer på X, Y, Z), og kan kutte ned og begynne å spare mer penger.

Kort sagt bør du ta med deg fra dette steget at spareevnen din er et av de viktigste tallene i økonomien din. Et av de få du virkelig må ha kontroll på.

Steg 2. Del utgiftene inn i tre kategorier 

Ja, tidligere delte vi utgiftene inn i faste og variable, noe som er ideelt for å vite hvor mye vi minst må ha på konto hver måned. Men til neste steg trenger vi en annen inndeling:

KATEGORI	OMFATTER	MÅL
Behov	Bolig, mat, strøm og andre faste tjenester, transport, klær, hygiene	40-50%
Ønsker	Fritid (reiser, servering, Netflix…), ting (teknologi, smykker…), sport	20-30%
Sparing	Nødbuffer, investering	20-40%

Anslagene gjelder gjennomsnittlige tilfeller, for det er ikke det samme å bo alene i Madrid som å bo hos foreldrene sine i Villarcayo. På samme måte kan sport, som jeg regner som et behov, koste nesten ingenting (løping eller calisthenics på egen hånd) eller langt mer (et topp treningssenter, padel tre ganger i uken…). Uansett gir det deg en pekepinn og fungerer som eksempel på to ting:

1. Definer den ideelle fordelingen ut fra situasjonen din.
2. Analyser om de faktiske utgiftene dine passer med denne fordelingen.

Avhengig av om de to modellene (ideal og faktisk) stemmer overens, må du justere den ene, den andre eller ingen av dem.

Når du har gjort denne øvelsen, har vi beregnet spareevnen vår, og den bestemmer alt videre herfra.

Steg 3. Bygg opp nødbufferen

Nå vet vi hvor mye vi bruker og hvor mye vi i gjennomsnitt kan spare hver måned. Det første tallet hjelper oss å anslå hvor stor nødbufferen bør være. Det andre forteller hvor mange måneder det vil ta å bygge den opp.

Vi skal straks se på et eksempel, men først vil jeg at du skal forstå hva denne bufferen er og hva den er til for.

Denne bufferen har bare ett mål: å hindre at du må bruke investerte penger eller framtidig investeringskapasitet når en nødsituasjon oppstår. Med nødsituasjon mener jeg ting som:

• Du mister inntektskilden din (jobb, kunder osv…)
• En uforutsett medisinsk utgift.
• Et husholdningsapparat eller bilen går i stykker.
• En akutt reise av familiære grunner.
• Du må flytte fordi leieforholdet tar slutt.

Og ikke stort mer.

Altså utgifter som koster penger og som du må betale, uansett.

Eksempler på hva som ikke er en nødsituasjon:

• Et tilbud på en feriereise.
• Eller et lanseringstilbud på den nye Xiaomi.
• Gaver til barnet ditt.
• En investeringsmulighet.
• Forsikringer eller skatter.

Dette er IKKE nødsituasjoner, og bufferen bør ikke dekke dem.

Hva bør denne bufferen da dekke: behovskategorien fra forrige steg i et antall måneder som varierer etter dine personlige omstendigheter. Og ikke mer.

Hva mener jeg med ulike personlige omstendigheter? Det er ikke det samme å være tretti og bo alene til leie som å være over femti, bo med familien i et hus med boliglån og være den eneste inntektskilden.

I det første tilfellet kan seks måneder være helt greit for bufferen. I det andre kan det være mellom tolv og tjuefire måneder, avhengig av hvor lang tid du tror det ville ta å finne en ny inntektskilde dersom den viktigste nåværende forsvant over natten.

La oss se på to eksempler for å gjøre det tydeligere: 

Tilfelle 1: du er 25 år, bor alene til leie i et område uten særlig press i boligmarkedet, tjener 2.000€ i måneden, bruker 1.000€ på behov og 200€ på ønsker.

Med disse tallene må bufferen dekke 1.000€ i 6 måneder. Hvis ingenting endrer seg, vil det med din nåværende spareevne (800€) og med utgangspunkt i null ta åtte måneder å bygge opp de 6.000€ du trenger i bufferen (800€ x 8 måneder = 6.400€).

Tilfelle 2: du er 55 år, bor med kona di og to barn i et hus med boliglån i et område med presset boligmarked, tjener 3.000€ i måneden og har rundt 1.800€ i behovsutgifter og 400€ i ønsker.

Med disse tallene er utgangspunktet ditt dårligere, for selv om spareevnen er omtrent den samme (800€ i måneden), bør bufferen ligge rundt 43.000€ (1.800€ i 24 måneder). Med dagens spareevne (800€) vil det ta 54 måneder å komme dit hvis du starter fra null.

Ja, som du ser i dette andre tilfellet, er det veldig fristende å droppe hele eller deler av bufferen og begynne å investere sparepengene fra første stund.

Og det kan fungere, jeg sier ikke at det ikke kan det, men da må stjernene stå riktig. Så snart bilen går i stykker eller du, Gud forby, mister jobben, er det svært sannsynlig at du må ta ut noe av det du har investert. Uansett hvordan investeringen står akkurat da.

Det betyr at hvis den står på toppnivåer — noe som for øvrig er ganske usannsynlig — blir smellen stor, men du kan håndtere den. Hvis den derimot ligger på et normalt nivå eller nær bunnen, kan du tape mye, veldig mye penger. Til og med sparepengene fra et helt liv.

Å ha denne bufferen beskytter deg mot det. Den hindrer deg i å måtte selge med tap. Den gir deg ro til å ta beslutninger med kaldt hode i stedet for i affekt. Derfor er den helt avgjørende hvis investeringen virkelig skal ha en sjanse til å lykkes.

Denne bufferen skal stå på en rentebærende konto, fordi den gir litt avkastning sammenlignet med en vanlig bankkonto samtidig som pengene er tilgjengelige med en gang.

Steg 4. Ha tydelige mål

Bra, du har gjort det vanskeligste: du kjenner tallene dine og har bygget opp nødbufferen. Nå kan du begynne å investere, ikke sant?

Nei. Det gjenstår fortsatt ett siste steg: å vite hva du vil få ut av investeringen.

Det er nemlig ikke det samme å investere i tjueårene for å ha egenkapital til en bolig i trettiårene, som å ville få en ekstra inntekt for å kunne slutte å jobbe fulltid, eller å bestemme seg for å være investert hele tiden til man får en livsvarig inntekt som lar en leve på dagens nivå uten å bytte tid mot penger.

I hvert tilfelle endrer tidshorisonten for når du trenger pengene seg. Det samme gjelder risikoen du kan ta, på grunn av konsekvensene et eventuelt feiltrinn senere kan få.

Hvis du begynner i tjueårene og gjør en feil, har du hele livet på å rette den opp. Gjør du det i sekstiårene med en betydelig formue bak deg, kan konsekvensene bli katastrofale.

Det gode er at du kan ha flere mål samtidig og opprette ulike porteføljer eller investere i forskjellige eiendeler ut fra hvert av dem.

Det er det jeg gjør med investeringssystemet mitt, men jeg oppsummerer det her.

1. Eiendom: horisont 1-2 år.

Det var slik jeg begynte, men jeg liker det ikke (i lenken forklarer jeg hvorfor), og det er ikke for meg. Så snart jeg kan, kommer jeg bare til å beholde én eiendomsinvestering: min egen primærbolig. Resten går til akkumulerende eller utdelende indeksfond.

2. Akkumulerende indeksfond: horisont 5 år.

Foreløpig bygger jeg opp så mye jeg kan her, selv om planen er å flytte det over til utdelende fond om noen år for å leve av det de genererer.

3. Aksjer: horisont 5 – 15 år.

Selv om de har gått veldig bra for meg, foretrekker jeg nå, når jeg forstår de ulike eiendelene bedre, mindre volatile alternativer. Tanken er å flytte litt over til fond hvert år for å skattlegges i laveste trinn. Jeg har ingen hast, siden de, som jeg sier, fungerer veldig bra.

4. Gull og Bitcoin: svært, svært lang sikt.

Dette er mine trygge havner, og derfor har jeg ingen planer om å selge dem. De gir ro over tid og er dessuten lite korrelert med de tidligere eiendelene.

5. Likviditet: alltid.

Her ligger både nødbufferen min og det jeg trenger til utgiftene de neste månedene. Som jeg sier, dette er helt nødvendig for å bære resten.

Som du ser, har hver eiendel et formål, og det er derfor jeg har den. En av feilene jeg gjorde, var å begynne uten å ha klart for meg hva de ulike typene eiendeler du kan investere i er til for..

Derfor gikk noen dårlig for meg (eiendom) og andre veldig bra (aksjer). I begge tilfeller var det flaks, ikke kunnskapen min eller systemet mitt, som bestemte resultatet, og det har ikke skjedd igjen.

Steg 5. Definer porteføljen din

Du har nesten gjort hele jobben, siden du allerede vet: 

• Når du vil kunne investere (etter at du har bygget opp bufferen).
• Hvor mye du kan sette inn hver måned.
• Hvilket eller hvilke mål du har med porteføljen.

Nå gjenstår det bare å velge de riktige eiendelene.

For å gjøre det må du forstå tre hovedaspekter: forventet avkastning, risiko og volatilitet.

Generelt kan vi si at risiko og volatilitet er det samme. I hvert fall hvis vi snakker om seriøse eiendeler og ikke memecoins..

Volatilitet er en eiendels evne til å falle eller stige i verdi på kort tid. Derfor ligger risikoen innebygd i den: investerer du i volatile eiendeler med kort tidshorisont, øker risikoen.

Men de samme eiendelene — jeg gjentar, seriøse eiendeler — ser annerledes ut på lang sikt. S&P 500 kan falle 30%, men på lang sikt har den alltid vokst.

Bitcoin er enda verre, siden den kan falle 60% på noen få måneder. Den kan også stige 400% i månedene etterpå.

Så husk dette: jo høyere volatilitet, desto høyere potensiell avkastning, og tidshorisonten din bestemmer den høyeste risikoen — og dermed potensielle avkastningen — du har råd til å ta.

Hvis tidshorisonten er kort (for eksempel null til fire år), må du derfor nøye deg med rentebærende kontoer og innskudd, med avkastning på rundt 2-3% i året.

Hvis tidshorisonten er middels lang (mellom fem og ti år), kan du ta inn indeksfond eller Bitcoin, siden det da har vært tid til å fullføre en syklus, som vanligvis varer fire år.

Og hvis du investerer langsiktig, vil jeg si at du kan velge den eiendelen du foretrekker; indeksfond, gull og Bitcoin er mine favoritter.

Forresten er det helt avgjørende at du før du bestemmer deg, er klar over din reelle risikotoleranse. På papiret investerer vi alle langsiktig, men fall på 20% gjør oss alle nervøse, særlig i starten.

Det gode er at hvis du har hørt på meg, vil du aldri selge fordi du trenger pengene, for det er nettopp derfor du har bufferen. Du selger når den fastsatte tidshorisonten er nådd, og nesten alltid med gevinst.

Til slutt er det ett siste punkt å ta hensyn til: størrelsen på porteføljen. Det er ikke det samme å starte med 10.000€ som med 500.000€. Ja, teorien er den samme i begge tilfeller, men et fall på 30% påvirker deg ikke psykisk på samme måte: i det ene tilfellet taper du 3.000€, noe som svir, men som kanskje kan hentes inn igjen på noen måneder. 

I det andre tilfellet taper du 150.000€, og med mindre du tilhører de øverste 0.001% av verdenseliten, vil det ta år å komme seg. Hvis du noen gang gjør det.

Derfor gjelder at jo mindre du har investert, desto viktigere er spareevnen din (det vil si å tjene mer penger , i praksis), mens det blir stadig viktigere hvordan og hvor du investerer jo mer kapital du har satt inn.

Derfor er det helt avgjørende i store porteføljer å fordele vektingen mellom de ulike eiendelene godt ut fra hvilket mål de skal oppfylle.

Steg 6. Investere: bygge porteføljen

Bra, når du har kommet så langt, gjenstår bare det siste steget: å bestemme hvor du skal kjøpe eiendelene dine. I den lenkede artikkelen forklarer jeg alle alternativene og fordelene og ulempene ved dem. Kort sagt er den vanlige banken din som regel ikke det beste stedet.

Hver type eiendel kjøpes på et forskjellig sted. Dette er plattformene jeg bruker:

Indexa: indeksfond.

MyInvestor: portefølje og fond.

Degiro: ETF-er (indekser og gull).

XTB: aksjer.

Chainflip, , Jumper, eller Hyperliquid: Bitcoin.

Bankinter: kontanter.

Plattformene jeg bruker er pålitelige, men hvis du bruker andre, bør du sjekke hvor mye kapital de dekker og lete etter ekte brukererfaringer. Her er garantien viktigere enn 1 eller 2% ekstra avkastning.

Før jeg avslutter vil jeg trekke fram enda ett viktig punkt: den månedlige prosessen betyr noe for at du skal nå sparemålene dine. Derfor bør hver måned se slik ut:

1. Du får lønn eller andre inntekter.
2. Du investerer beløpet som er fastsatt i planen.
3. Du bruker resten (eller sparer og investerer mer, det går også an).

Med andre ord: ikke utsett investeringen til senere, men gjør den helt i starten. Da har du større sjanse for å holde planen.

Konklusjoner

Det viktigste du skal sitte igjen med er at når du først har tatt steget og bestemt deg for å investere, er det første du bør gjøre ikke å snakke med banken og kjøpe et hvilket som helst fond de anbefaler.

Først må du gjennom en rekke steg: analysere situasjonen din, inntektene, utgiftene og målene dine og ta beslutninger (eiendeler, plattformer) før du faktisk gjennomfører kjøpet.

Gjør du det på denne måten, kan jeg garantere deg to ting: 

For det første vil du merke at du har langt bedre kontroll over økonomien din allerede før du investerer. 

For det andre øker sjansene dine for å lykkes og for at investering blir en del av livsstilen din betydelig.

Det første vil du merke selv. For det andre må du stole på meg.

Du kan også lese alle disse artiklene, som forklarer hvert av de følgende aspektene ved investering mer detaljert:

Neste steg

Hvis du vil gå litt videre, inviterer jeg deg til å fortsette med neste artikkel i serien:

1. Investere fra bunnen: hvor du kan investere pengene dine.
2. Typer eiendeler du kan investere i etter hvilken funksjon de har i porteføljen.
3. Hvordan kjøpe eiendeler: investeringsprodukter.
4. Investeringsplattformer: hvor du kan kjøpe investeringsprodukter eller eiendeler.
5. Risikoer og garantier ved investering.
6. Investeringssystemet mitt.
7. Formue: hvordan øke, beskytte og overføre den.

Og ekstraartiklene:

1. Hvordan begynne å investere: de viktigste stegene.
2. Når du bør begynne å investere.
3. Hvordan tjene ekstra penger.
4. Hvordan spare penger.