Slik tjener du penger: mekanismene som faktisk virker

Når du søker etter hvordan du kan tjene penger, ender du som regel med et svar fra ChatGPT eller en artikkel med tretti, femti eller hundre ideer som blander forslag som:

• Selge ting du ikke bruker på Wallapop.
• Jobbe som frilanser.
• Starte en nettbutikk.
• Investere på børsen.
• Lage kurs.
• Svare på spørreundersøkelser.

Og merk: Det er ikke dårlige ideer. Jeg gjør nesten alle sammen selv. Det jeg synes er mest interessant, er at når de presenteres som uavhengige muligheter, virker det som om hver av dem fungerer på en helt annen måte, selv om mange bygger på den samme mekanismen..

Derfor foretrekker jeg å begynne et annet sted: med å forstå hvor pengene du kan tjene faktisk kommer fra. Deretter kan vi se om det passer bedre å finne en bedre betalt jobb, tilby en tjeneste på egen hånd eller starte en bedrift.

For det er ikke det samme å trenge ekstra inntekt for å få måneden til å gå rundt som å ville bygge noe som over tid blir mindre avhengig av timene dine.

Denne artikkelen er en del av serien om hvordan du begynner å investere fra bunnen av og er en av de viktigste, særlig hvis du ikke allerede har bygget opp en god del kapital. Før du bestemmer deg for hva du skal gjøre med penger, er det nyttig å ha penger. Da må du forstå hvordan du skaffer dem og hvilke muligheter du har til å øke inntektene dine.

Hvor kommer pengene egentlig fra? De fire motorene

Den beste måten jeg kjenner til for å forklare dette, er å skille mellom de fire kildene som finnes:

1. Arbeid.
2. Kapital.
3. Utnyttelse av asymmetrier.
4. Risikotaking.. 

De to siste kjenner du kanskje også som «arbitrasje» og «forsikring», selv om jeg bruker ordene i en bredere betydning enn vanlig.

Dette er ikke fire helt adskilte bokser. Konsulentarbeid kan for eksempel kombinere spesialisert arbeid, et kunnskapsfortrinn og en fast pris som flytter en del av risikoen fra kunden til konsulenten. Det interessante med modellen er at den tvinger deg til å forstå hva du faktisk bidrar med som gjør at noen vil betale deg..

Mekanisme	Hva du bidrar med	Hva som begrenser eller kompliserer inntekten
Arbeid	Tid, kunnskap og evne til å løse et problem	Tilgjengelige timer og hvor mye du kan ta betalt
Kapital	Penger investert i eiendeler	Tilgjengelig kapital, resultater og mulige tap
Arbitrasje, i bred forstand	Et fortrinn i informasjon, kunnskap, pris eller oppmerksomhet	Konkurranse og at fortrinnet forsvinner
Forsikring, i bred forstand	Evnen til å ta på seg andres usikkerhet	Å beregne risikoen feil eller ikke være i stand til å bære den

La oss gå litt dypere inn i hver av dem.

Arbeid: Du kan ta mer betalt, men døgnet har fortsatt like mange timer

Nesten alle begynner å tjene penger gjennom arbeid. Vi gjør noe en annen person eller bedrift trenger, og får betalt for det, enten gjennom lønn, en faktura eller et enkeltoppdrag.

Det kan være å jobbe i butikk eller bar, utvikle et nettsted, undervise eller reparere noe som har gått i stykker. I alle disse tilfellene trengs tiden vår og den mer eller mindre spesialiserte kunnskapen vår.

At nesten alle begynner her, betyr ikke at man nødvendigvis tjener lite på dette nivået, særlig hvis du er selvstendig næringsdrivende og ikke ansatt. En svært spesialisert fagperson kan ta godt betalt, spesielt når vedkommende løser viktige problemer som få andre klarer. Eksempler er de beste legene, advokatene, konsulentene og så videre.

Formelen er stort sett enkel. Tenk deg at du kunne fakturere to tusen timer i året:

Beløp per time	Inntekt for 2 000 timer
12 €	24.000 €
25 €	50.000 €
60 €	120.000 €
150 €	300.000 €

Dette er eksempelbeløp før kostnader og skatt. Dessuten kan en selvstendig næringsdrivende vanligvis ikke fakturere alle timene som jobbes: man må også finne kunder, lage tilbud, følge opp betalinger og gjøre andre oppgaver som ingen betaler separat for. Tabellen skal vise forholdet mellom tid og sats, ikke regne ut hvor mye du faktisk sitter igjen med.

Poenget er at du kan øke verdien av én time mye, men har langt mindre rom for å øke antallet tilgjengelige timer. Du kan jobbe mer i en periode, men søvn, hvile og et visst liv utenfor jobben tar også tid. 

Hvis du vil tjene mer penger på denne måten, har det derfor som regel større potensial å bli mer spesialisert, forhandle bedre vilkår eller få bedre betalt arbeid enn å legge til stadig flere timer.

Til gjengjeld kan arbeid gi deg en forutsigbarhet som er vanskelig å finne i andre typer inntekt. En stabil lønn gjør det mulig å planlegge utgifter og spare, i stedet for å være avhengig av om du selger et kurs denne måneden (selvstendig næringsdrivende) eller om en investering stiger (investor). 

Ikke alle jobber gir denne tryggheten, selvsagt, men du bør heller ikke undervurdere den som om det var en ulempe å få samme beløp hver måned.

Kapital: bruke pengene du allerede har til å skape mer

Den andre muligheten er å investere penger i eiendeler som kan gi avkastning. Noen betaler renter, leieinntekter eller utbytte. Andre kan stige i verdi og gi deg gevinst når du selger dem (det vi kaller spekulasjon). De kan også kombinere begge deler, som en bolig du leier ut og som med årene i tillegg kan bli mer verdt.

Det er viktig å skille mellom å motta penger og å eie noe som har steget i pris. Hvis en investering øker i verdi, kan formuen din vokse, men verdiøkningen er ikke penger du kan bruke til å betale matvarer før du selger. Renter eller leieinntekter kan derimot være en faktisk pengestrøm, som du deretter må trekke relevante kostnader og skatter fra.

Fordelen er at kapital ikke har det samme direkte forholdet til arbeidstimene dine. Å forvalte en investering på ti tusen euro krever ikke ti ganger mer arbeid enn å forvalte en på tusen. Derfor kan denne veien vokse uten å kreve en proporsjonal økning i tidsbruken din, selv om noen eiendeler, som en utleiebolig, gir betydelig mer arbeid enn uttrykket «passiv inntekt» antyder. Det sier jeg av erfaring.

Den åpenbare ulempen er at du først må ha pengene du har tenkt å investere. For nesten alle av oss betyr det å arbeide, bruke mindre enn vi tjener og bygge opp et overskudd som senere kan investeres. 

Og med lite kapital bør du ikke forvente at avkastningen erstatter en lønn: i starten kan det å øke arbeidsinntekten ha langt større effekt enn noen investering. Det betyr ikke at du ikke bør begynne å investere så tidlig som mulig.

Til slutt kommer den følelsesmessige delen. En portefølje kan falle i verdi. Og det å se det på en graf er ikke det samme som å se verdien på penger du har brukt flere år på å bygge opp, synke.

Å tåle dette innebærer både å vite hva du har kjøpt og å ikke trenge disse pengene til utgifter i nær fremtid. I denne artikkelen forklarer jeg hvordan du begynner å investere trinn for trinn, med et system som reduserer disse risikoene.

Arbitrasje: utnytte noe du ser eller vet som andre ikke gjør

Jeg bruker «arbitrasje» her om muligheter som oppstår fordi folk ikke har den samme informasjonen, kunnskapen, kontaktene eller tilgangen til et marked.. 

Finansiell arbitrasje i streng forstand har en mer konkret betydning og handler om å utnytte prisforskjeller gjennom motgående transaksjoner. Eksemplene nedenfor er ikke alle ren arbitrasje, men de viser hvilken verdi en asymmetri kan ha.

Tenk deg at du kjenner markedet for brukte datamaskiner godt. Du finner en billig maskin fordi eieren bare vil bli kvitt den og ikke har tid til å verdsette komponentene ordentlig. Du vet hva den inneholder, hva folk vanligvis betaler for noe lignende og hvor du kan selge den.

Den informasjonen kan gi deg en margin, så lenge du har regnet inn transport, mulige reparasjoner, gebyrer og risikoen for å måtte sitte på den lenger enn planlagt.

Noe lignende skjer når en kunde betaler deg to hundre euro for å løse et problem på femten minutter som ville tatt kunden to dager, for eksempel å konfigurere et verktøy for email marketing riktig. Det er fortsatt arbeid involvert, men prisen forklares ikke bare av de femten minuttene: det betyr også noe at du vet hvordan du finner løsningen og sparer kunden for bortkastet tid.

En annen mulighet er å ha et publikum som en bedrift ønsker å nå: du kan ta betalt for sponsing fordi du har bygget tilgang til mennesker som bedriften ikke har.

I det siste eksempelet finnes det også innhold, tidligere arbeid og opparbeidet tillit. Derfor bør man ikke kalle enhver lønnsom aktivitet for arbitrasje. Det eksemplene har til felles, er at det finnes en utnyttbar forskjell mellom det du vet eller har og det en annen person trenger..

Problemet er at slike fordeler kan bli mindre.

Hvis mange oppdager det samme billige produktet for videresalg, øker konkurransen både om å kjøpe det og om å selge det videre. Hvis et verktøy gjør det enkelt å løse problemet du tidligere fikk betalt for, må du kanskje revurdere tjenesten din. Det er langt mer nyttig å lære å oppdage og vurdere muligheter enn å lære én bestemt metode og anta at den vil vare for alltid.

Forsikring: få betalt for å ta over andres usikkerhet

Det tydeligste eksempelet er et forsikringsselskap. Du betaler en premie mot at bestemte tap dekkes hvis noe som er angitt i avtalen skjer. Selskapet tar på seg risikoen og må beregne den godt nok til at premiene kan dekke skader og kostnader.

Utenfor forsikring i streng forstand, som i eksempelet over, finnes avtaler som deler noe av den samme logikken. Hvis jeg for eksempel setter en fast pris på et konsulentoppdrag, vet kunden hva det avtalte omfanget vil koste. Jeg tar derimot risikoen for at det kreves flere timer enn forventet. Kunden får forutsigbarhet i prisen, og jeg må ta hensyn til denne usikkerheten når jeg lager tilbudet.

Ikke alt jeg tar betalt for er kompensasjon for risiko: det ligger også arbeid og kunnskap bak. Men en fast pris endrer fordelingen av denne risikoen sammenlignet med å fakturere hver time som brukes. Hvis jeg beregner innsatsen feil, går feilen ut over marginen min. Og hvis kunden ber om noe utenfor omfanget, må vi avtale hvordan det skal faktureres, for fast pris betyr ikke ubegrenset arbeid..

En fast månedlig avtale kan fungere på lignende måte når den inkluderer varierende arbeidsmengde for et fast beløp. Det samme gjelder enkelte garanterte frister eller kommersielle garantier, så lenge den som tilbyr dem faktisk forplikter seg til å følge opp hvis noe går galt.

Det viktigste er å forstå hvilken usikkerhet du aksepterer og hva et dårlig utfall kan koste deg. Mange kunder løser ikke problemet i seg selv hvis alle kan trenge deg samtidig.

Når vi har forstått spakene som skaper penger, kan vi se på hvordan man tjener dem fra en annen vinkel: strukturen som organiserer inntektene dine.

Ansatt, selvstendig næringsdrivende, bedriftseier og investor: Kiyosakis kvadrant

Robert Kiyosaki presenterer en annen inndeling i sin kontantstrømkvadrant:

• Ansatt.
• Selvstendig næringsdrivende.
• Bedriftseier.
• Investor.

Den ansatte jobber for en organisasjon. Den selvstendig næringsdrivende er avhengig av egen aktivitet. Bedriftseieren, i modellens betydning, har en virksomhet som kan fungere gjennom et system og andre mennesker. Investoren får avkastning på kapitalen.

Modellen er nyttig for å skille situasjoner fra hverandre, men det er ikke en stige der hvert trinn er bedre enn det forrige.. 

Som vi nevnte tidligere, trenger ikke en god spesialist et team for å tjene mye penger. Eller en godt betalt ingeniør i et stort selskap kan investere en del av lønnen sin.

Så selv om idealet for mange sannsynligvis er å komme dit at man kan leve av investeringene, kan de tre andre posisjonene være like gode valg for ulike typer mennesker..

Men la oss si litt mer om hver av dem.

Problemet er ikke å ha en sjef: det er å være avhengig av timene dine

Å bli selvstendig næringsdrivende fjerner ikke avhengigheten av tid. Hvis du før jobbet åtte timer for én bedrift og nå jobber åtte timer for fire kunder, har arbeidsforholdet ditt endret seg og du har kanskje fått mer selvstendighet, men du må fortsatt jobbe for å få betalt.

I tillegg kommer kundeanskaffelse, administrasjon og oppfølging av fakturaer, som heller ikke gjør seg selv. Dermed kan du ende opp med å jobbe flere timer for å oppnå det samme, særlig i starten.

Derfor er det interessante spørsmålet om inntektene dine kan vokse uten at arbeidstimene må vokse i samme forhold. 

Det er her løftestangseffekten kommer inn, forstått som å bruke ressurser som forsterker det du kan få til med arbeidet ditt. Jeg mener ikke her å låne penger for å investere, men å bruke produkter, teknologi, mennesker, distribusjon eller kapital som løftestang.

En bok lar deg selge arbeid du gjorde én gang mange ganger. Programvare kan betjene nye brukere uten at du personlig må løse hver oppgave. Et innspilt kurs eller innhold kan nå flere mennesker, og et team kan gjøre det mulig for bedriften din å håndtere flere prosjekter enn du kunne gjennomført alene.

De tre første er alltid eiendeler . Det siste, altså teamet, er det bare hvis det gjør at virksomheten kan fungere godt uten at du er til stede. Som du kan forstå, gjør eiendeler at du kan tjene mer. Jo flere du har, desto bedre, fordi inntektene da blir mindre avhengige av hvor mange timer du selv legger inn.

En del av innsatsen som kreves for å skape eller skaffe eiendelen, kan utnyttes mer enn én gang. Det åpner muligheter du ikke har når hver inntekt krever at du starter på nytt og bruker enda en time av tiden din.

Strategien jeg fulgte (og anbefaler) for å tjene ekstra penger

Hvis du ikke er helt sikker på hva du vil gjøre på egen hånd, ser jeg ikke noe problem med å jobbe for andre. Først og fremst gir det deg perspektiv og læring. Senere kan du lettere finne ut om du vil starte for deg selv eller ikke.

Med dette i bakhodet kan du, mens du er ansatt, begynne å utvikle sideprosjekter (side-projects). ). Det var det jeg gjorde den gangen, og det er det jeg alltid anbefaler folk som er i startfasen.

På den måten kan jobben gi deg inntekt, erfaring, kontakter og tilgang til reelle problemer som er vanskelige å bli kjent med utenfra. Og så lenge du jobber med folk du kan lære av, kan jobben også være en utdanning du faktisk får betalt for.

Side-projects gir deg:

• Andre typer læring.
• Erfaring med kundekontakt.
• Styring og prioritering av egne ressurser (tid og penger).
• Mulighet til å skape eiendeler der inntektene ikke avhenger av tiden din.

Fordelen ved å beholde en hovedinntektskilde er at du kan teste med mindre press. Hvis prosjektet umiddelbart må dekke levekostnadene dine, kommer hver beslutning med press om å fakturere. Hvis livet ditt allerede er finansiert, kan du bruke tid på å forstå problemet, snakke med potensielle kunder og finne ut om det er verdt å fortsette uten å binde opp like mye penger.

Det endrer også hva du kan lære. Å starte en liten nettbutikk tvinger deg til å tenke på leverandører, priser, marginer, teknologi, salg, kundeservice og drift. Å tilby en tjeneste gjør at du må forholde deg til prising, forhandling og levering av noe noen faktisk betaler for. Selv om prosjektet er lite, begynner du å se sammenhenger mellom områder som du i en spesialisert jobb kanskje ville sett hver for seg.

Og poenget er at du aldri kan få den generelle erfaringen og lærdommene slike prosjekter gir ved bare å jobbe for noen andre..

Derfor tror jeg at et sideprosjekt i starten først og fremst kan betale deg i kunnskap. Men ikke bruk den tanken til å rettferdiggjøre at du fortsetter i det uendelige med noe som tar tid uten å komme videre.

Hvis du ikke vet hvordan du skal begynne, tenk gjennom hva du kan tilby og nevne det når det passer. Når noen begynner å betale, har du ditt første tegn på etterspørsel. Det beviser fortsatt ikke at du kan leve av prosjektet: du må se om det finnes flere kjøpere, om det er margin igjen og hvor mye arbeid det krever å betjene dem. 

Derfra kan du bestemme om du vil bygge det videre, beholde det som ekstrainntekt eller legge det ned. Ikke alle prosjekter må erstatte hovedjobben din for å være nyttige.

Jeg foretrekker denne prosessen fremfor rådet om å si opp jobben for å jage en idé ingen har validert ennå. Det finnes situasjoner der det gir mening å satse fullt, men det bør styres av hva prosjektet trenger og hva du kan bære, ikke av forestillingen om at entreprenørskap krever at man hopper uten å undersøke noe først.

I mitt tilfelle har jeg, praktisk talt siden jeg begynte å jobbe for andre selskaper, startet side-projects:

• Jeg har laget mange nettsteder og markedsføringskampanjer.
• Jeg har laget innhold.
• Jeg har jobbet med rådgivning.
• Jeg har holdt kurs (fysisk og online).
• Og jeg har laget egne prosjekter, inkludert selskaper som jeg senere solgte for gode penger.

Derfor er dette, når jeg ser tilbake på min egen vei, det jeg anbefaler alle som vil tjene mer og ikke har noe imot å bruke mer arbeidstid i bytte mot å øke sine fremtidige valgmuligheter.

Å tjene mer er ikke den eneste måten å ha mer penger på

Selv om det er den mest åpenbare, finnes det andre veier til mer penger — som er hovedmålet — enn bare å tjene mer.

Bruke mindre

Siden jeg har en egen artikkel om hvordan du sparer penger går jeg ikke dypt inn i temaet her. Jeg minner deg bare på at hvis du vil ha mer penger tilgjengelig hver måned, har det også betydning hvor mye som forlater kontoen din. Å tjene tre hundre euro mer netto eller kutte tre hundre euro i unødvendige utgifter forbedrer månedsbalansen med det samme beløpet. 

Ordet «netto» er viktig: å fakturere tre hundre euro mer betyr ikke alltid at du har tre hundre euro mer tilgjengelig etter kostnader og skatt.

Det gjør ikke sparing til en erstatning for å tjene nok. Noen utgifter kan knapt reduseres, og i enkelte situasjoner er hovedproblemet rett og slett for lav inntekt. Men du kan også tjene mer hvert år og fortsatt ikke bygge opp noe fordi utgiftene øker i samme takt.

Mitt syn på sparing handler mer om å gå gjennom hva du betaler for enn å leve dårligere. Et abonnement du ikke bruker, eller et kjøp du gjør av vane, kan gi deg langt mindre enn andre ting du gladelig bruker penger på. 

Før du kutter, må du vite hvor pengene går. Her forklarer jeg hvordan du analyserer utgiftene dine, som er første del av systemet mitt.

Betale mindre skatt (lovlig)

Den andre veien er å beholde en større del av det du skaper gjennom lovlig skatteplanlegging. Jeg snakker ikke om å skjule inntekter eller skatteunndragelse, men om å kjenne reglene som gjelder for din situasjon, hvilke kostnader du faktisk kan trekke fra, og hvilke muligheter du har når de passer.

Lønn, næringsinntekt, utbytte eller gevinster ved salg av en investering kan behandles skattemessig forskjellig. Inntektsstrukturen, tidspunktet for enkelte transaksjoner og noen produkter med skattefordeler kan også påvirke. Det er nettopp derfor jeg for eksempel ofte anbefaler fond fremfor ETF-er.

Unngå likevel å velge et alternativ bare fordi det ser ut til å gi lavere skatt, uten å se på kostnader, forpliktelser og totalresultatet.

Spekulere, investere eller beskytte: hva gjør du med pengene du bygger opp?

Vi nærmer oss slutten. Her forutsetter jeg at du har spart opp noen penger, eller i det minste at inntektene dine er høyere enn utgiftene. Da dukker et nytt spørsmål opp: hva du skal gjøre med pengene som blir til overs.. 

Du kan holde dem tilgjengelige, bruke dem til å utvikle en bedrift eller kjøpe en eiendel, men før du velger bør du forstå hva du prøver å oppnå. For vi kaller ofte ethvert kjøp vi håper å tjene penger på for en «investering», selv når det egentlig ikke er det.

En måte å gjøre dette tydeligere på er å skille mellom spekulere, investere og beskytte. Det er ikke helt separate kategorier, og det samme kjøpet kan fylle flere formål, men jeg synes det er nyttig å skille dem for å vite hvor du forventer at gevinsten skal komme fra og hva som kan gå galt..

Spekulere

Når du spekulerer, prøver du først og fremst å dra nytte av en prisendring. Du kjøper for eksempel noe fordi du tror du kan selge det dyrere senere, som en leilighet du pusser opp og selger videre, gull eller Bitcoin.. 

Du kan ha studert markedet grundig og ha gode grunner til å tro at prisen vil stige, men resultatet ditt avhenger av at den bevegelsen faktisk skjer og at du kan selge på gunstige vilkår.

Det betyr ikke at spekulasjon er dårlig eller dårligere, men at det er bedre å erkjenne hva du faktisk gjør enn å kalle det investering bare for å føle deg tryggere..

Investere

Når du investerer, plasserer du penger i en eiendel eller aktivitet der du forventer avkastning fra det den produserer.. 

Hvis du setter penger i en bedrift, er du interessert i evnen til å selge og skape overskudd. Hvis du kjøper en bolig for utleie, må du se på leieinntektene den kan gi og kostnadene du må dekke.

Forskjellen fra leiligheten du pusser opp og selger i punktet over, er at selv om salgsprisen også kan påvirke resultatet, ser du etter noe mer enn bare håpet om å finne noen senere som vil betale mer..

Beskytte

Å beskytte har et annet mål: å bevare det du allerede har bygget opp og unngå at ett problem setter en for stor del av formuen din i fare.. 

Det kan bety å holde penger tilgjengelige til uforutsette utgifter, spre investeringene slik at du ikke er avhengig av én enkelt eiendel, eller dekke en risiko du ikke ville klart å bære selv.

Her er ikke resultatet du ønsker nødvendigvis en gevinst: noen ganger handler det om å kunne håndtere en utgift uten å ta opp gjeld eller selge en investering på et dårlig tidspunkt. 

Eller å overføre formue til barna dine på best mulig måte slik at de betaler mindre skatt.

Konklusjoner: hva jeg ville gjort hvis jeg startet i dag

Hvis jeg måtte begynne på nytt, ville jeg gjort det samme, men med noen nyanser: Jeg ville prøvd å skaffe en rimelig stabil inntektskilde og utvikle en ferdighet som noen trenger og er villige til å betale for. 

Jeg ville sett etter noe jeg kunne bli bedre på gjennom øvelse og gradvis ta mer betalt for, uten å anta at den første løsningen er å jobbe flere timer eller starte en bedrift. I mitt tilfelle var jeg heldig fordi jeg valgte det digitale feltet svært tidlig, og det har bare fortsatt å vokse siden.

Samtidig ville jeg testet et lite prosjekt med en kostnad jeg kunne bære — kanskje bare tid — og en reell mulighet til å lære.

Hvis jeg trengte penger raskt, ville jeg begynt med å tilby en tjeneste jeg kan utføre. Hvis jeg ville bygge noe langsiktig, kunne jeg brukt mer tid på ecommerce, innholdsproduksjon, programvare eller et annet prosjekt som trenger lengre tid før det gir inntekter, så lenge det ikke krevde urimelig mye ekstra innsats.

Når kundene begynte å komme, ville jeg sett på hvor mye penger som var igjen etter å ha betjent dem, og hva som måtte endres for at prosjektet skulle vokse. En ekstra inntektskilde kan være nyttig selv om den er liten, men du må vite om den er verdt tiden du legger i den, og om den kan fungere uten å kreve stadig flere timer. Med den informasjonen ville jeg bestemt om den burde skaleres opp eller beholdes som et supplement.

Parallelt ville jeg, med pengene jeg bygget opp, først sørget for at kommende utgifter og mulige uforutsette hendelser var dekket, og hatt en buffer for overraskelser (nødfond). Deretter ville jeg vurdert hvilken del jeg kan bruke til investeringer. Ikke i eiendom, slik jeg selv gjorde, men med systemet jeg forklarer her..

Du trenger imidlertid ikke følge min vei. Avhengig av situasjonen din kan første steg være å forhandle lønn, lære en ferdighet, gå gjennom en utgift eller teste om noen vil kjøpe tjenesten du lenge har tenkt på å tilby.

Jeg håper det blir lettere å bestemme deg når du først forstår hvordan mer penger faktisk skapes.

Neste steg

Hvis du vil gå litt videre, anbefaler jeg at du fortsetter med den neste artikkelen i serien:

1. Investere fra bunnen av: hvor du kan investere pengene dine.
2. Typer eiendeler du kan investere i etter hvilken funksjon de har i porteføljen.
3. Slik kjøper du eiendeler: investeringsinstrumenter.
4. Investeringsplattformer: hvor du kjøper investeringsinstrumenter eller eiendeler.
5. Risiko og garantier ved investering.
6. Investeringssystemet mitt.
7. Formue: hvordan du øker, beskytter og overfører den.

Og ekstramaterialet:

1. Slik begynner du å investere: de viktigste stegene.
2. Når du bør begynne å investere.
3. Slik tjener du penger.
4. Slik sparer du penger.