De beste spillkontrollerne jeg har brukt

Den beste spillkontrolleren finnes ikke. Ikke slik, for alt og for alle.

Det finnes den beste kontrolleren for en bestemt type spill, for en bestemt konsoll eller til og med for en veldig bestemt måte å spille på. 

En kontroller kan være fantastisk til shooters og ganske dårlig til slåssespill. 

En annen kan ha et glimrende retningskryss, men helt middels analogspaker. 

En annen kan være kjempesær og likevel ha endret måten vi spiller på for alltid.

Derfor vil jeg i denne artikkelen forklare deg de beste spillkontrollerne jeg selv har brukt, valgt ut etter hvilken type spill jeg faktisk synes de fungerer godt til.

For det finnes kontrollere jeg liker til slåssespill. Andre til 3D-spill. Og noen jeg ikke liker i det hele tatt, og det er noen av dem også; dem forteller jeg deg også om.

Hvis du vurderer å kjøpe deg en kontroller, kan kanskje min erfaring etter mer enn 35 år med knappehamring — det føles som i går at jeg startet med den originale Game Boy — være til nytte.

Hva jeg verdsetter i en spillkontroller

Før jeg begynner med listen, er det greit å gjøre klart hva jeg ser etter når jeg snakker om en god kontroller.

Det holder ikke for meg at den er pen, moderne eller har mange knapper og funksjoner. Det viktige er hvordan den reagerer, hvordan den føles i hånden, og om den lar deg spille eller tvinger deg til å slåss med den.

Retningskryss

Ja, jeg vet. Det er trolig ikke det første du ser på. Men for meg, på grunn av spillene jeg liker, er retningskrysset fortsatt en av de viktigste delene av en kontroller.

I slåssespill, 2D-plattformspill, arkadespill, fotball og retroemulering ødelegger et dårlig retningskryss hele opplevelsen. 

En diagonal som registreres dårlig, en halvsirkel som ikke kommer ut, eller et upresist hopp som gjør at du dør, øker frustrasjonen og tar deg helt bort fra følelsen av kontroll som gode spill gir.

Analogspak

I 3D-spill, shooters, moderne bilspill eller eventyr i åpen verden blir analogspaken hovedpersonen.

Her bryr jeg meg mye om plassering, vandring, motstand og komfort. Det handler ikke bare om presisjon. Det handler også om hvor tommelen faller etter en times spilling.

Og om den blir slitt over tid, noe som, bortsett fra noen få helt spesielle tilfeller, som regel skjer.

Ergonomi

Det finnes veldig nette kontrollere som virker veldesignede helt til du spiller to timer med dem.

Andre ser derimot rare eller store ut (kremt, Nintendo 64), men sitter likevel som støpt.

Ekte ergonomi merkes — eller, bedre sagt, merkes ikke — når kontrolleren «forsvinner» mens du spiller. Du legger ikke merke til den. Den er bare der under hendene og gjør det den skal gjøre.

Holdbarhet

Her er jeg ganske kritisk.

Jeg har Mega Drive-kontrollere som fortsatt fungerer perfekt etter et absurd antall år og timer.

Ja, det var en annen teknologi, men holdbarheten på moderne kontrollere er virkelig noe man bør se nærmere på.

Det virker som om du må betale bompenger i form av en ny og dyr kontroller hvert X antall måneder eller år.

Knapper og triggere

Personlig, av en eller annen grunn, plager dårlige, plastaktige knapper meg mindre enn retningskryss eller analogspak.

Det holder for meg at de sitter der de skal. Og triggerne må hjelpe, ikke være i veien. Ikke alt blir bedre av å være analogt, lengre eller mer moderne.

Det finnes spill der en direkte digital knapp fungerer bedre enn en trigger med vandring og som eksempel, WipEout Omega på PS4: det er mye bedre å legge bremsene på R1 og L1 enn på de analoge triggerne. I hvert fall hvis du vil forbedre tidene dine.

Kompatibilitet

Et ekstra pluss som er fint å ha.

Hvis du kjøper en kontroller og den fungerer med flere konsoller, PC, mobil, nettbrett, iOS, Android eller Smart TV, så er det desto bedre.

Når det er sagt, er det en viktig nyanse: uansett hvor kompatibel kontrolleren er, foretrekker jeg ofte for enkelte systemer (N64, GameCube), å bruke originalkontrolleren med en god adapter i stedet for å kjøpe en moderne klone som etterligner formen og fungerer med alt, mot at den også fungerer dårligere til alt.

Batteri

Enda et ekstra pluss. Hvis den har batteri, er trådløs og laggen ikke merkes, er det bedre enn batterier eller kabel. Men jeg insisterer, 0 lag slår alt annet.

Så, etter å ha forklart mine personlige kriterier for å vurdere en kontroller, får du listen over de beste.

#1. Den beste kontrolleren totalt sett: DualShock 3

Hvis jeg bare kunne tatt med én kontroller til en øde øy for å spille alle verdens spill, ville jeg valgt DualShock 3.

Den var ikke perfekt. Den hadde faktisk ganske tydelige problemer. Men som kontroller til nesten alt synes jeg den er en av de mest balanserte som har eksistert.

Den hadde et ganske brukbart retningskryss, to overbevisende analogspaker, innebygd batteri, kjent ergonomi, en knappelayout som fungerte til svært mange sjangre og bluetooth- eller kabeltilkobling etter behov. 

Den var ikke den beste kontrolleren til shooters, ikke den beste til slåssespill og ikke den beste til bilspill, men den fungerte greit i nesten alle situasjoner.

Retningskrysset, analogspaken og klassiske fotballspill

En del av den utbredte forkjærligheten for klassiske PES på PS2 fremfor de senere spillene og eFootball tror jeg kommer nettopp derfra.

Å spille med analogspak kan virke som den naturlige utviklingen, ja. Men det var ikke alltid nødvendig. I de gamle Pro-spillene — og til og med i de moderne — ga retningskrysset svært mye mening. Det var direkte, tydelig og forutsigbart.

Jeg sier ikke at de åtte retningene alene var mer realistiske, men i mange tilfeller ga de mer kontroll. Og kanskje burde det ha fortsatt å være standardkontrollen så lenge spillet ikke faktisk belønnet analog styring på en realistisk måte.

DualShock 3 beholdt den balansen. Du kunne spille Pro med begge metodene. Og du spilte greit med begge.

Det verste med DualShock 3

Det store problemet lå i triggerne og slitasjen.

På PS2- og PS3-kontrollerne var det relativt lett at triggerne til slutt skapte problemer, satte seg fast eller trengte reparasjon. Jeg husker ikke det problemet like tydelig på den originale PlayStation-kontrolleren, men den hadde til gjengjeld andre, langt verre feil.

Retningskrysset på den originale PlayStation-kontrolleren var steinhardt (hard hud og tommelsmerter «takket være» Tekken 3). Og på den første DualShock eldet spakene seg middels godt: de ble slarkete og beskyttelsesplasten holdt ikke alltid godt over tid.

Derfor synes jeg DualShock 3 er det mest balanserte punktet i den klassiske familien: den beholder det gode, forbedrer det tidligere ganske mye og legger til batteri.

De nye versjonene kompliserer ting unødvendig, i hvert fall for klassiske spillere som meg.

Når det er sagt, er kompatibiliteten med andre enheter som mobiler eller PC-er bedre i versjon 4 enn i 3.

Praktisk guide: når jeg ville brukt en DualShock 3

Jeg ville brukt den som en allround-kontroller til hva som helst, så lenge jeg ikke hadde en bedre til akkurat det.

Den ville ikke vært førstevalget mitt til moderne shooters, 3D-spill der venstre spak styrer hele tiden, konkurransepreget 2D-slåssing eller retrospill. Men hvis det ikke finnes noe annet, er det heller ikke verdens undergang.

#2. Den beste kontrolleren til 3D-spill og shooters: Xbox 360, Xbox One og Xbox Series

Til 3D-spill, shooters, moderne racing og PC foretrekker jeg klart designet på Xbox-kontrolleren.

Nøkkelen ligger i plasseringen av venstre spak.

I de fleste moderne spill ligger hovedbevegelsen på analogspaken. Retningskrysset brukes til å bytte våpen, åpne menyer, velge gjenstander eller gjøre sekundære handlinger. Derfor synes jeg det er mer logisk at venstre spak sitter øverst, akkurat der tommelen faller naturlig.

I tillegg er designet mer komfortabelt for meg i lange økter.

På minussiden: at de fleste av dem ikke har batterier og at man må lade batterier (ikke inkludert).

Xbox 360: veldig komfortabel, men med et fryktelig retningskryss

Xbox 360-kontrolleren var ekstremt komfortabel til shooters, bilspill, 3D-eventyr og i tillegg 100 % kompatibel med PC. I mange år var den faktisk kontrolleren som føltes mest naturlig å spille med på datamaskin.

Men den hadde et gigantisk problem: retningskrysset.

Til shooters, strålende. Til Street Fighter IV, en straff.

Det var en kontroller laget for 3D.

Xbox One og Xbox Series: ideen finpusset

De senere Xbox-kontrollerne beholder den samme filosofien, men forbedrer følelsen, finishen og retningskrysset.

De endrer ikke ideen radikalt, fordi det ikke var nødvendig. Grunnlaget var godt: venstre spak øverst, komfortabelt grep, godt plasserte triggere og utmerket kompatibilitet med PC.

Hvis jeg vil spille noe moderne med analogspak, velger jeg nesten alltid Xbox-kontrolleren før PlayStation-kontrolleren.

WipEout HD med Xbox 360-kontroller på PS3

Til og med til PlayStation-spill. For eksempel WipEout HD.

Jeg spilte det på PS3 med en adapter for å bruke Xbox 360-kontrolleren. Og det var bedre å spille slik.

Ikke fordi PS3-kontrolleren var dårlig, men fordi analogspaken på Xbox-kontrolleren var mer komfortabel og presis for den typen spill. 

Praktisk guide: når jeg ville brukt en Xbox-kontroller

Jeg ville brukt den til shooters, moderne racing, spill i åpen verden, tredjepersons action, PC og moderne spill generelt.

Jeg ville ikke brukt den som førstevalg til 2D-slåssing, plattformspill der du er veldig avhengig av retningskrysset, eller ren 8- og 16-bit-retro. Retningskrysset på Xbox One og nyere er akseptabelt, kanskje på nivå med en Super Nintendo-kontroller, men den var heller ikke noen mirakelkur.

#3. Den beste kontrolleren til slåssespill og 2D-spill: Mad Catz Street Fighter IV FightPad

Til slåssespill og egentlig alt som virkelig spilles med retningskryss, er mitt valg Mad Catz Street Fighter IV FightPad.

Denne kontrolleren kopierte formatet til Sega Saturn-kontrolleren, med seks frontknapper, to triggere og et flytende retningskryss, en konfigurasjon tydelig laget for slåssespill.

Kontrolleren som fikset Street Fighter IV for meg

Å vinne online i Street Fighter IV med den originale Xbox 360-kontrolleren var umulig.

Ikke på grunn av spillet. Eller nettforbindelsen. Det var fordi kontrolleren ikke var laget for det.

Jeg måtte kjøpe Mad Catz FightPad for å kunne konkurrere, og forskjellen var umiddelbar: jeg sluttet å slåss med kontrolleren og kunne gjøre det mot motstanderen, som jo var hele poenget.

Hvorfor retningskrysset var så godt

Retningskrysset var stort, komfortabelt og svært presist til diagonaler, halvsirkler og raske bevegelser. Hvis bevegelsen ikke kom ut, var det din skyld.

I tillegg gjorde oppsettet med seks frontknapper den mye nærmere Capcom-arkadene og godt tilpasset SNK-spillene. Kanskje Tekken var der den skurret litt mer.

Ikke bare slåssing: alt som spilles med retningskryss

Selv om jeg kobler den mye til Street Fighter (den jeg har er faktisk en spesialutgave av SF IV), bør du ikke begrense den til slåssespill.

Det er en utmerket kontroller til 2D-plattformspill, beat’em ups, run and gun, arkadespill, Neo Geo-spill, CPS, Mega Drive, Super Nintendo og retroemulering generelt.

Alt som avhenger av et godt retningskryss, spilles nydelig med denne kontrolleren.

Hedersomtaler: Mega Drive- og Sega Saturn-pads

Sega visste hvordan man laget 2D-retningskryss.

Mega Drive sitt var allerede veldig godt, spesielt på seksknapperskontrolleren. Og Sega Saturn sitt fortjener også en omtale: presist, komfortabelt og langt bedre enn mange senere retningskryss.

Når vi snakker om 2D-spill, er gamle Sega-kontrollere faktisk fortsatt referansen mange ganger. Og med god grunn.

Den åpenbare fordelen med FightPad er at den er mer moderne, og at du ikke trenger adaptere for å spille med den. Selv om du kanskje må gjøre noen justeringer for å spille i nettleseren med den.

Praktisk guide: når jeg ville brukt en FightPad

Jeg ville brukt den til Street Fighter, King of Fighters, Garou, Metal Slug, 2D-plattformspill, beat’em ups, arkadespill og retroemulering.

Jeg ville ikke under noen omstendighet brukt den til shooters eller 3D-spill basert på analogspak.

Som alternativer ville jeg sett på kontrollere fra 8BitDo eller, med adapter, seksknappers Mega Drive, Sega Saturn eller rett og slett en arcade stick hvis du liker stick.

#4. Den beste kontrolleren på en håndholdt konsoll: Neo Geo Pocket

Den beste padden jeg har prøvd på en håndholdt konsoll, er den på Neo Geo Pocket. I hard kamp med FightPad som absolutt beste «retningskryss».

Den lille spaken var nemlig ikke en moderne analogspak, men en digital spak med mikrobrytere, flat, presis og lynrask.

Å spille KOF der var en REN FRYD.

Den perfekte joysticken for en håndholdt

Det geniale med kontrollen på Neo Geo Pocket var også at den ikke stakk ut fra selve konsollen. Altså var den senket ned, slik at den ikke hektet seg fast i noe når du fraktet den, og dermed reduserte risikoen for brudd.

Den var ikke skjør og ga en fantastisk følelse av presisjon. Den var perfekt til slåssespill, arkadespill og 2D. Den hadde det tørre, tydelige klikket som fortalte deg nøyaktig hvilken retning du trykket.

Arkadepresisjon i en håndholdt konsoll

SNK forsto noe mange håndholdte konsoller glemte: hvis du skal spille 2D-spill, kan ikke kontrollen være pynt.

Du kan ha god skjerm, godt spillutvalg og godt batteri, men hvis retningskrysset eller spaken ikke reagerer godt, faller alt sammen.

Neo Geo Pocket ga en kontrollfølelse svært nær arkade i en bitteliten konsoll, og det er noe som aldri, aldri har blitt gjentatt. Ikke på noen annen håndholdt, ikke engang på PSP, selv om retningskrysset der var ganske bra.

Den moderne håndholdte jeg skulle ønske fantes

Jeg vil ha en moderne håndholdt med samme type kontroll som Neo Geo Pocket.

Jeg ville betalt svært mye for noe slikt.

Jeg vil ikke ha et lappbart retningskryss som på R36S. Jeg vil ikke ha en analogspak som så vidt duger. Jeg vil ha det presise, flate, raske klikket som er perfekt til 2D-spill.

Derfor irriterer noen moderne retro-håndholdte meg så mye. De kan være fantastiske maskiner på pris, kraft eller katalog, men hvis retningskrysset feiler, blir alt annet sekundært.

Praktisk guide: når jeg ville brukt en kontroll som Neo Geo Pocket sin

Jeg ville brukt den til håndholdt slåssing, arkadespill, 2D-plattformspill og retroaction.

Jeg ville ikke brukt den til moderne 3D-spill eller systemer laget for analogspak.

Som et delvis moderne alternativ er jeg veldig interessert i 8BitDo NEOGEO Wireless Controller, fordi det er en kontroller med offisiell SNK-lisens og en remake av joysticken med mikrobrytere fra Neo Geo CD, selv om den selvsagt ikke oppfyller drømmen om en moderne håndholdt med den typen kontroll.

Jeg snakker litt mer om den senere.

#5. Den beste kontrolleren til mobil eller nettbrett: konsollkontroller med grip

For å spille på mobil eller nettbrett foretrekker jeg ofte en lite glamorøs, men veldig god løsning: en konsollkontroller med grip.

Bedre en god kontroller med grip enn en middelmådig teleskopkontroller

Hvis du allerede har en PlayStation- eller Xbox-kontroller hjemme, trenger du ofte ikke å kjøpe en Razer Kishi eller en billig teleskopkontroller fra iPega (jeg har hatt flere).

En teleskopkontroller ser veldig bra ut på bilde. Den passer perfekt rundt mobilen og ser ut som den gjør den til en ekte håndholdt konsoll. 

Problemet er at mange har dårligere retningskryss, dårligere spaker og langt dårligere følelse enn en ekte konsollkontroller. Særlig når vi snakker om billige kinesiske kontrollere, som oversvømmer markedet.

Kishi er mye bedre på dette punktet, men den koster penger. Derfor, hvis du allerede har en kontroller du liker, koster en slik klips mellom 3 € og 5 €, og det er en fantastisk investering.

Opplevelsen blir enormt mye bedre når du slutter å trykke på glass og begynner å spille med ekte knapper, retningskryss og spaker. Mobilen slutter å være en nødløsning og blir en seriøs spillplattform.

Det har INGENTING med hverandre å gjøre å spille Vampire Survivors med berøringsskjerm og med analogspaken på Xbox. Prøv det og si fra. Men pass deg, for du kan ende opp helt hektet.

PlayStation hvis du prioriterer retningskryss

Hvis du skal spille retro, 2D-plattformspill, slåssing eller emulering der retningskrysset betyr noe, ville jeg heller gått for en PlayStation-kontroller hvis du har den, eller en 8BitDo med godt retningskryss (for eksempel Neo Geo-modellen jeg nevner litt lenger nede).

Fra DualShock 3 og oppover har de i tillegg fordelen med batteri, selv om de i dag kan være mindre komfortable å koble til enn nyere kontrollere.

Xbox hvis du prioriterer analogspak

Hvis du skal spille skyspill, shooters, bilspill, 3D-eventyr eller moderne titler, ville jeg valgt Xbox.

Der vinner plasseringen av venstre spak.

Praktisk guide: hvilken kontroller jeg ville brukt på mobil eller nettbrett

Til 2D og retro, PlayStation eller 8BitDo.

Til 3D, sky og shooters, Xbox.

For å spare penger ville jeg brukt kontrolleren du allerede har og kjøpt et grip. Jeg ville unngått billige teleskopkontrollere hvis det du ønsker er presisjon. Og hvis du har penger til overs, da ja, en Razer Kishi (v2 eller v3) gir mening.

#6. De beste moderne kontrollerne til retro: 8BitDo

Jeg vil trekke frem 8BitDo fordi de har forstått ganske godt hva en person som spiller retro i dag trenger.

Du trenger et godt retningskryss, greie knapper, kompatibilitet og det snev av nostalgi i designet som får deg til å forelske deg ved første blikk.

Alt dette løser de godt i hvilken som helst av sine mange modeller.

Hvorfor 8BitDo fremfor andre

Jeg har hatt flere 8BitDo-kontrollere, og generelt er de ganske pålitelige.

Til og med noen små modeller, nesten som nøkkelringer, lar deg spille 2D-spill ganske greit. Jeg husker fortsatt en AVE-tur Madrid-Málaga der broren min og jeg delte ut juling i Street Fighter IV med8BitDo Zero, rett og slett, en av disse minikontrollerne.

De er ikke ideelle kontrollere til alt — ikke prøv å styre noe 3D med dem — men de er et veldig praktisk valg til PC, mobil, emulering og moderne retroenheter.

8BitDo NEOGEO Wireless Controller

Modellen som interesserer meg mest akkurat nå, er 8BitDo NEOGEO Wireless Controller.

Ikke fordi den skal erstatte ønsket mitt om en håndholdt av typen Neo Geo Pocket, men fordi den henter tilbake følelsen av mikrobrytere til 2D- og arkadespill.

Ikke alle trenger noe slikt. Jeg trenger det faktisk ikke selv heller, for jeg har nok kontrollere. Men hvis du savner det presise SNK-klikket, gjør du som meg og legger den i ønskelisten.

8BitDo 64 Controller og Nintendo 64

Det gir også mening å nevne 8BitDo 64 Controller, fordi Nintendo 64 er et veldig spesielt tilfelle.

8BitDo presenterer den som en kontroller som henter tilbake N64-layouten i en mer ergonomisk kropp, med Hall Effect-joystick og kompatibilitet med moderne systemer som Windows og Android.

Og denne kontrolleren er relevant fordi det kan være ganske ubehagelig å emulere Nintendo 64 uten en lignende kontroller. Hvis du har prøvd å spille Star Fox 64 og gjøre loopinger, har du merket det.

Mange N64-spill var laget rundt den ganske merkelige layouten. Hvis du spiller med en vanlig moderne kontroller, kan du gjøre det, selvfølgelig. Det handler om knappetilpasning og tilvenning. Men ofte oversetter du kontrollene mentalt i stedet for å nyte spillet.

Som jeg sa før: en stor kontroller er den du glemmer at ligger under hendene.

Når du ikke trenger en ny kontroller: adaptere til originale kontrollere

Uansett finnes det ganger der du ikke trenger en ny kontroller.

For i emulering, selv om 8BitDo ikke kommer til å skuffe deg, er det ofte å bruke mer enn du trenger. 

Det holder rett og slett å skaffe en adapter fra originalkontrolleren til USB for å koble den til PC-en. Og selvfølgelig er det en langt bedre løsning enn en moderne kinesisk klone.

Dette jeg sier gjelder spesielt for konsoller som Nintendo 64 og dens særegne design, eller PlayStation 2 hvis du fortsatt har kablede kontrollere.

Praktisk guide: når jeg ville brukt 8BitDo eller adaptere

Til 8- og 16-bit ville jeg brukt 8BitDo, Mega Drive, Saturn eller Mad Catz FightPad.

Til Nintendo 64, originalkontroller med adapter eller en moderne kontroller med spesifikk layout.

Til klassisk PlayStation, DualShock 2, DualShock 3 eller originalkontroller med adapter.

Til generell PC-retro ville jeg valgt etter hvilket system jeg skal emulere, men hvilken som helst av løsningene over fungerer.

#7. Den viktigste kontrolleren i konsollhistorien: Nintendo 64

Det er klart at Nintendo 64-kontrolleren ikke er den jeg ville anbefalt i dag til nesten noe som helst, men jeg synes den er en av de viktigste kontrollerne i historien. Eller den viktigste.

Den var ikke den første enheten med analog kontroll, men den var kontrollpaden som gjorde analogspaken til sentrum for 3D-videospillet.

En rar kontroller for en rar tid

Designet var merkelig: tre grep, midtstilt spak, C-knapper, Z-trigger… Et design som fortsatt, 30 år senere, virker fra Mars.

Men man må forstå konteksten. På den tiden var man i ferd med å finne opp hvordan 3D-spill skulle styres på konsoll. Det fantes ingenting som engang minnet om det Super Mario 64 var, og Nintendo 64-kontrolleren passet spillet som hånd i hanske.

Revolusjonen den skapte var så stor at Sony, med sin futuristiske konsoll, ikke brukte lang tid på å lansere sine DualShock — ganske underlegne den gangen — som svar.

Analogspaken og Z-triggeren

Uten den kontrolleren ville spill som nevnte Super Mario 64 eller Zelda: Ocarina of Time og knappen for å låse på fiender ikke vært det de er.

Spaken gjorde det mulig å kontrollere bevegelsen med en presisjon retningskrysset ikke kunne gi. Og Z-triggeren, plassert under, hadde en veldig klar logikk for enkelte spill, som shooters. Faktisk synes jeg fortsatt at jeg synes fortsatt det er mer komfortabelt å skyte i GoldenEye med denne knappen enn med Xbox-triggerne.

De C-knappene ga også mening i 3D som kamerabevegelse, men ble raskt erstattet av en andre analogspak i senere konsoller.

Den var ikke komfortabel til alt, og retningskrysset var høyst passabelt. Men for overgangen til 3D var den avgjørende.

GoldenEye med kontrolloppsett 2

La oss snakke litt mer om favoritteksempelet mitt: GoldenEye.

Med kontrolloppsett 2, der du beveget deg med C-knappene og lot joysticken styre kameraet, var det helt strålende. Du beveget deg i full fart og siktet manuelt mye bedre.

Med dette — og uten å være noen gud i spillet — klarte du bragden å fullføre andre nivå (Facility) på 00 Agent på under 2:42, og dermed låse opp Invincibility.

Kontrolleren var rar, men den tillot kontrolløsninger som tidligere var utenkelige. For første gang ga det mening å spille shooters på konsoll og ikke bare på PC med mus og tastatur.

Praktisk guide: når jeg ville brukt en Nintendo 64-kontroller

Jeg ville brukt den til original Nintendo 64 og til N64-emulering med adapter eller spesifikk kontroller.

I praksis ville jeg ikke brukt den til noe annet.

Hvis du skal emulere N64, ville jeg forsøkt å bruke en originalkontroller med USB-adapter eller 8BitDo-kontrolleren.

Kontrollere som ikke overbeviste meg

Ikke alle kontrollere jeg har brukt, har etterlatt gode minner.

Noen er gode kontrollere, men ikke til det jeg ville bruke dem til. Andre har enormt rykte, men virker overvurderte for meg i enkelte sjangre. Og andre har rett og slett klare problemer.

Super Nintendo til slåssespill

Jeg sier ikke at Super Nintendo -kontrolleren er dårlig.

Den er historisk, komfortabel og perfekt til mange spill som Super Mario. Men til slåssespill har den aldri overbevist meg like mye som Sega-kontrollerne.

Til plattformspill, RPG-er eller 2D-eventyr er den perfekt. Til Street Fighter og spill med raske halvsirkler foretrekker jeg Mega Drive-kontrolleren med god margin.

Nintendo DS

Retningskrysset på Nintendo DS synes jeg er middels, spesielt på DS Lite, selv om det er bedre enn Super Nintendo sitt til slåssing.

Til RPG-er, eventyr og spill der ekstrem presisjon ikke er så viktig, duger det. Til slåssing eller krevende plattformspill synes jeg det ikke er ideelt.

PlayStation 1 og original DualShock

Retningskrysset på original PlayStation var middels til Tekken, Pro og slåssespill. Du la igjen tommelen i lange økter.

På den originale DualShock ble dessuten spakene slarkete og mistet beskyttelsesplasten ganske raskt.

Den var en viktig kontroller, og holdbarheten er legendarisk, men som kontroller å spille med i dag er DualShock 2 og senere langt bedre.

R36S

R36S er et underverk til prisen, men retningskrysset er det store problemet.

Selv etter forbedringerender jeg med å spille slåssespill med analogspaken. Og det er ikke ideelt i 2D-slåssespill.

Den har fire triggere, noe som høres veldig bra ut på papiret, men de er heller ikke komfortable. De er der, de gjør jobben, men de indre er for vanskelige å bruke skikkelig.

Til RPG-er og mange retrospill duger den helt fint. Til komboer, hopp og reell presisjon med retningskryss kommer den til kort. Og det er synd.

Steam Deck

Steam Deck er en fantastisk maskin, men ikke på grunn av kontrollene.

Retningskrysset er akseptabelt. Spakene også. Trackpadene forstår jeg er nyttige til PC-spill som krever mus, men i mitt tilfelle er de mer i veien enn de bidrar (de gjør maskinen større og dyrere).

Som håndholdt PC-maskin synes jeg den er ekstraordinær. Kontrollene synes jeg ikke er spesielt briljante.

Billige teleskopkontrollere

Billige teleskopkontrollere virker som den ideelle løsningen for mobil.

De klemmer telefonen fast i midten, blir kompakte og gir følelsen av en håndholdt konsoll. Men når du faktisk spiller, føles og fungerer de dårligere enn en ekte kontroller med grip.

Hvis retningskrysset og spakene er dårlige, spiller det ingen rolle hvor pent integrert mobilen ser ut.

GameCube

GameCube-kontrolleren virket alltid mer kuriøs enn vellykket for meg.

Det var som å løfte ideen bak Nintendo 64-kontrolleren i n-te potens: rar, veldig sin egen, ikke nødvendigvis dårlig, men heller ikke spesielt bemerkelsesverdig utover designet.

Til GameCube og spill laget rundt den gir den mening. Som generell kontroller til andre formål forelsket jeg meg aldri i den.

Wii

La oss si at ideen var god. Eller veldig god. Den trakk til seg tusenvis av mennesker som aldri hadde rørt en konsoll, ikke engang med en pinne.

Men det betyr ikke at den var god.

Innovativ, ja.

God… ikke så veldig.

Og selv om det virket som magi å peke mot skjermen som med TV-fjernkontrollen og styre bevegelsene bare ved å vifte den i luften, var realiteten at det var veldig upresist. Såpass at de måtte forbedre det.

I tillegg var retningskrysset et drama. Og 2 + 1-knappene også. 

Hvis du var hardcore-spiller, måtte du kjøpe Pro-kontrollerenseparat, og den er faktisk en av Nintendos beste kontrollere. Å spille Mario Kart med den offisielle Wii-kontrolleren (med eller uten ratt) og å gjøre det med Pro-kontrolleren var natt og dag.

Jeg kommer ikke til å savne den. Og det selv om jeg fortsatt må bruke den for å starte når jeg vil spille litt av mitt kjære F-Zero X fra GameCube på Wii.

Når det er sagt, var Resident Evil og House of the Dead med pistoler (der du siktet med kontrolleren inni plastpistolen) veldig kule hvis du spilte dem sammen med noen.

Kontrollere jeg ikke har prøvd nok

Alle kontrollerne over har jeg brukt i mange timer / dager / år. Likevel finnes det kjente kontrollere jeg ikke har brukt, og derfor kan jeg ikke dømme dem.

Eksempler:

• Xbox Elite.
• DualSense Edge.
• Hori Fighting Commander.
• Dagens premium arcade sticks.

Denne artikkelen handler om kontrollere som har vært i hendene mine gjennom timer med faktisk spilling. Derfor kan jeg forsvare noen og kritisere andre uten å ty til generaliteter.

Praktisk guide: hvilken kontroller jeg ville valgt etter spilltype

Hvis jeg skulle oppsummere hele artikkelen praktisk, ville jeg gjort det slik.

Beste kontroller til slåssespill

Mad Catz Street Fighter IV FightPad.

Som alternativer ville jeg sett på en 8BitDo orientert mot 2D (som Neo Geo-modellen), seksknappers Mega Drive eller Sega Saturn med adapter (ingen kinesiske kloner), eller en arcade stick.

Jeg ville unngått det originale Xbox 360-retningskrysset, R36S og enhver kontroller der diagonalene ikke kommer rent ut.

Beste kontroller til 2D-plattformspill

Igjen ville jeg valgt Mad Catz FightPad, Sega Saturn, Mega Drive eller 8BitDo.

På håndholdt er idealreferansen fortsatt Neo Geo Pocket.

Beste kontroller til shooters og 3D-spill

Xbox One eller Xbox Series.

Xbox 360-kontrolleren synes jeg også er veldig komfortabel til dette, selv om retningskrysset begrenser den kraftig utenfor 3D-spill og den er kablet.

Beste kontroller til racing

Også Xbox.

Jeg har allerede nevnt at selv i PlayStation-spill som WipEout HD var min erfaring med Xbox 360-kontrolleren på PS3 bedre enn med konsollens offisielle kontroller.

Beste kontroller til fotballspill

Til klassiske PES og Pro holder jeg meg til DualShock 2 eller DualShock 3.

Til eFootball moderne er analogspaken den naturlige utviklingen, og da snakker vi om Xbox, men det forbedrer ikke alltid kontrollkvaliteten.

Beste kontroller til retro og emulering

Til 8- og 16-bit: Mad Catz FightPad, 8BitDo, Mega Drive, Saturn med adapter.

Til PlayStation: DualShock 2 eller DualShock 3.

Til Nintendo 64: originalkontroller med adapter eller 8BitDo-kontrolleren.

Til arkade og slåssing: FightPad.

Beste kontroller til mobil eller nettbrett

Jeg ville brukt en konsollkontroller med grip.

PlayStation eller 8BitDo hvis du prioriterer retningskryss. Xbox hvis du prioriterer analogspak.

Og jeg ville bare kjøpt en teleskopkontroller hvis jeg er sikker på at den konkrete modellen har godt retningskryss, gode spaker og minimal lag.

Konklusjoner: den beste kontrolleren avhenger av spillet

Den perfekte kontrolleren finnes ikke.

Men jeg vil at du skal sitte igjen med flere ideer:

• Avhengig av brukstype (retro, 2D, slåssing), betyr et godt retningskryss mer enn det kan virke som. 
• Analogspaken endret 3D-spill. 
• Noen gamle kontrollere hadde en byggekvalitet man savner i dag. 
• Og til emulering er det ofte bedre å bruke en originalkontroller med adapter enn en moderne klone som bare kopierer formen.
• For meg er DualShock 3 den beste allround-kontrolleren. 
• Xbox vinner i 3D-spill og shooters. 
• Mad Catz FightPad er favoritten min til slåssing og 2D. 
• Neo Geo Pocket er fortsatt den håndholdte referansen jeg savner mest. 
• Og Nintendo 64-kontrolleren endret måten man spiller på konsoll.

Til slutt kan du ha den kraftigste konsollen, den best konfigurerte emulatoren eller det mest mytiske spillet fra barndommen, men vær helt klar over at hvis kontrolleren ikke reagerer som den skal, blir opplevelsen dårligere.

Jeg håper denne guiden gjør det klart hvordan du unngår det.