Review R36s: det beste impulskjøpet i livet mitt for 23 €

Dette overrasker deg kanskje, men for meg er markedets beste håndholdte konsoll ikke fra Nintendo.

Ikke Steam Deck. Og langt mindre noen annen konsollifisert PC.

Nei.

Det er R36s. Og den sier deg kanskje ingenting.

Ikke hvis du ikke er inne i retrospillverdenen. Og ganske godt inne; det holder ikke å kjenne til MAME og en eller annen emulator.

Jeg oppdaget den for et par år siden i nyhetsbrevet til Chollometro. Og kjøpte den med én gang.

Og som du ser, er det en konsoll i retrostil, veldig lik den legendariske originale Game Boy, men som brukes til å emulere videospill fra 90-tallet og tidligere.

Altså fra NES og Master System (og tidligere), til —med visse forbehold— PSX og PSP, Nintendo 64 og Segas Dreamcast, via gullalderen for 2D-spill, med Mega Drive, Super Nintendo, Neo Geo og arkadespillene fra Capcom og Konami som hovedaktører.

Hvis du er som meg og vokste opp med Street Fighters, , Sonics, , Marios, Puzzle Bobbles og Metal Slugs , skal du vite at dette er en liten perle.

Og ikke en spesielt dyr en heller, for ut fra det den kostet meg —mindre enn 23 €— og fordi det er en original R36s (mer om dette senere), kan jeg forsikre deg om at den er et skikkelig kupp.

Hvis du allerede er overbevist, legger jeg igjen lenken til butikken der jeg kjøpte min:

https://s.click.aliexpress.com/e/_c3mVi1sR

Og siden den ofte er utsolgt der, legger jeg også igjen lenken til en annen butikk der jeg har kjøpt konsollen til nevøen min (også original, men litt dyrere):

https://s.click.aliexpress.com/e/_c4mZxflx

Og hvis du fortsatt ikke er overbevist, forklarer jeg nå hvorfor.

Egenskaper og analyse av R36s

Det er en håndholdt konsoll med en skjerm på 3,5 tommer og 600×480 piksler oppløsning, altså 4:3-format.

Det sier deg kanskje ikke så mye, men det betyr at den ser ganske bra ut for spillene den er laget for.

Faktisk kan kvaliteten overraske deg når du slår den på, når hjernen sammenligner den med minnene du hadde av spill fra denne tiden og merker at den “ser bedre ut”.

Konsollen leveres med et oppladbart batteri som varer i flere timer. Jeg har ikke målt det, men jeg vil si rundt 4 eller 5 timer. Det er greit, uten å være noe å skryte av: det føles ikke for lite, men du kommer heller ikke til å sløse med det.

Når det gjelder lyden, gjør den jobben. Kanskje overrasker den mindre enn skjermen, men den overrasker i hvert fall ikke negativt.

Til slutt, hvis du skulle være interessert: prosessoren er en RK3326 som allerede er litt gammel, og den har 1 GB RAM, noe som blir for lite for mange 3D-spill.

Knappene, styrekorset og de analoge spakene

Når vi snakker om knappene, skal jeg ikke lyve: de er ikke de beste.

De er langt unna knappene på en offisiell konsoll fra Sega, Nintendo, Sony eller Xbox. De ligner mye mer på en billig uoffisiell kontroller: plastfølelse og lyder/knirking når du trykker på dem.

Selv om man må skille mellom typene:

Frontknapper: det er 4 plastaktige, men akseptable kryssformede knapper. I tillegg til de vanlige Select, Start og en til. De gir ingen problemer.

Baktriggere: den har 4, to R og to L. Ja, det er et originalt oppsett for å gjenskape de vanlige kontrollene på PlayStation og Xbox, men det er ikke det mest komfortable. I hvert fall ikke for meg.

Med tanke på spillene den er rettet mot —en tid der det vanligvis bare var én trigger på hver side— tror jeg det hadde vært bedre å la det være to triggere og montere en frontknapperekke med 6 knapper, inkludert L1 og R1. Å spille N64 ville for eksempel vært mye mer komfortabelt.

Styrekors: middels. Sannsynligvis den svakeste delen av hele pakken. Akseptabelt til plattformspill, men ikke til slåssespill, der du må prøve flere ganger for å få til enkelte spesialbevegelser. Mens fighteren din hopper uten at du vil det.

Jeg vokste opp med Mega Drive-kontrolleren —en av tidenes beste til denne typen spill— og til PC har jeg en FightPad fra Mad Catz, så forskjellen mot disse er enorm. Prisen også, selvfølgelig.

Her har du et manuelt “hack” for å prøve å fikse denne d-paden:

Jeg har gjort det, det tar ikke mer enn 5 minutter og er veldig enkelt, men ikke forvent mirakler.

Kanskje denne andre er løsningen:

I mitt tilfelle har jeg riktignok ikke prøvd den. Til dette må man ha litt tålmodighet, og jeg er redd jeg ikke har det lenger.

Analoge spaker: akseptable. De når ikke opp til de på stuekonsollene, men i slåssespill ender du kanskje med å gjøre hadokener med dem.

En merknad: jeg skjønner ikke hvorfor ingen produsent bruker en mini-joystick lik den på Neo Geo Pocket, den beste jeg har sett på en håndholdt: presis, pålitelig og den stikker ikke ut:

Ergonomi

Dette er en ganske lett enhet, som du kan holde i hånden i økter på nær to timer (min grense) uten at den føles tung.

Når det er sagt, selv om den er veldig retro og ligner mye på Game Boy, betyr ikke det at den er veldig komfortabel.

Det er den ikke.

Hvis du er vant til å spille med control-pads —enten de er fra Play, Xbox eller PC— vil du faktisk merke forskjellen.

Altså, ikke veldig annerledes enn å plukke opp en Nintendo DS Lite i dag.

Men her har jeg gode nyheter. Å gjøre den myyyye mer komfortabel vil koste deg veldig lite:

• Praktisk talt ingenting, hvis du har en 3D-printer.
• 5€ på Wallapop ved å kjøpe en adapter som den jeg skaffet meg:

Som passer perfekt:

Og den løsner fingrene skikkelig. Veldig anbefalt.

Emuleringen

I dette tilfellet har vi en god og en dårlig nyhet.

På den ene siden har vi alt før 32-bit-æraen, som emuleres helt strålende.

Du vil kunne spille alle de store klassikerne fra Super Nintendo, Mega Drive, Neo Geo og arkadespillene uten problemer.

Hvor som helst. Og med den ekstra muligheten til å lagre spillet (states) når som helst.

Rett og slett nydelig.

På den andre siden har vi 32- og 64-bit-konsollene, som PlayStation, PSP, Nintendo 64, Sega Saturn og Dreamcast.

Her er det ikke like pent lenger.

PSX-spillene går nesten alle mer eller mindre bra, men resten av konsollene sliter den mer med.

Selv enkelte 3D-titler du faktisk kan spille, som Mario 64, , føles annerledes. Du vil ikke se dem slik du husker dem. Jeg vet ikke om teksturer fjernes eller om anti-aliasing endres, men selv om de er spillbare, ser de dårligere ut.

Og så har du dem som er uspillbare: Jet Force Gemini, , God of War, og til og med 2D-spill som Guardian Heroes vil sannsynligvis tvinge deg til å finjustere emulatoren og operativsystemet for å få en stabil framerate.

Sannheten er at det finnes måter å gjøre det på, slik man kan se med et av de mest komplekse N64-spillene, Perfect Dark:

Men det vil ta tid med konfigurering eller installasjon av emulatorer, bios og ports.

Det er ikke lenger like mye slå på og spill som med de andre konsollene.

Hvis du bruker tid på den, kan du presse ut hver eneste watt med CPU-kraft, men med mindre du liker slik fikling, tviler jeg på at det er verdt det.

Med litt innsats kan du likevel spille PC-spill som den legendariske Half-Life 1 og 2:

Bruk i hverdagen

Den er veldig god, særlig hvis du liker retrospill og 16-bit-æraen. Du kommer til å kose deg mye, for det er en retur til dette med å:

• Slå på.
• Spille.

Og ferdig.

Uten nedlastinger.

Ingen lastetider.

Ingen venting på nett.

Bare:

• Slå på.
• Spille.

Med en enorm spillkatalog som du sannsynligvis ikke fikk glede av det meste av den gangen.

Og dette er så enkelt fordi versjonen jeg kjøpte kom med et 64 GB microSD-kort med alt konfigurert.

Det var faktisk bare å slå på, velge konsoll og spill, og sette i gang.

Superenkelt.

Da jeg kjøpte den, kunne jeg velge to andre versjoner i tillegg til min:

• En toppversjon, med 128 GB SD-kort, med noen flere emulerte konsoller og dobbelt så mange spill, for 5 € mer.
• En uten SD-kort, for 4 € mindre.

I mitt tilfelle vurderte jeg at min versjon var den mest balanserte, meeen i dag ville jeg kjøpt en uten microSD. Av én grunn.

microSD-kortene som følger med disse konsollene er av to typer:

• De som allerede har gått i stykker.
• De som kommer til å gå i stykker.

Ja, de er elendige.

Så, som jeg hadde lest, var det første jeg gjorde da alt fungerte å sette den i PC-en og kopiere alle ROMs og BIOs til en egen harddisk som backup.

Deretter fortsatte jeg å spille rolig med konsollen i perioder (når jeg tok fatt på et spill og til jeg fullførte det) i omtrent et år.

Plutselig, i en av disse pausene mellom spill, tok jeg den fram, og da jeg slo den på fikk jeg en skjerm med en feilmelding.

Heldigvis var det, som sagt, mellom å fullføre et spill og ville begynne på et nytt, for det må være rimelig surt å være på nippet til å fullføre et 30-timers eventyr og plutselig miste lagringen fordi SD-kortet ryker.

For det kommer til å ryke.

Så du har to alternativer:

• Nyt den så lenge den varer og ta støyten når den ryker.
• Kopier ROMs til en harddisk straks konsollen kommer, og installer et image av konsollens operativsystem på et eget godt SD-kort (som for eksempel Samsung). Og spill i fred.

Jeg gjentar for dem bakerst: du kommer til å måtte gjøre denne prosessen før eller siden. Det spiller ingen rolle hvor mye du bruker konsollen eller hvor godt du tar vare på den.

Kinesiske microSD-kort blir alle korrupte. Alle.

Heldigvis er det ikke noe alvorlig.

Operativsystemet og scenen

Det er det ikke, fordi scenen —folk som utvikler programvare og leter etter bruksområder og løsninger— for konsollen er stor.

Det finnes utviklere, Facebook-grupper, Telegram-kanaler, GitHub-repositorier…

Alt mulig.

Det gjør installeringen av operativsystemet lettere. Det du vil. For det offisielle er ArkOS, men det finnes flere andre.

Alle, hvis jeg husker riktig, er Linux-versjoner. Og etter hvert som de utvikles og nye lanseres, forbedres emuleringen enormt.

Emuleringen konsollen gjorde av N64 med operativsystemet som fulgte med på SD-kortet som røk, har ingenting å gjøre med det den gjør nå med ArkOS-versjonen.

Og hvis du vil bruke den til Nintendo 64, gjør dArkOS det mye bedre som standard.

Uansett, her legger jeg igjen en veldig detaljert guide slik at du kan lage ditt image med siste versjon av ArkOS og legge det inn på konsollen.

Det du egentlig skal ta med deg er at det vanskeligste blir å finne ut hvilket panel maskinen din har, for det finnes flere forskjellige, og du må bruke det som passer akkurat ditt panel. I denne lenken forklarer de hvordan du gjør det.

Greit, når vi først går løs på operativsystemet, ser du at det har mange alternativer. Her kan nesten alt justeres, og det tar litt tid å venne seg til så mye.

Jeg gjentar at for tiden før 32-bit trenger du ikke røre noe (kanskje justere knappene). Det er fra 32-bit og oppover at du må gjøre det.

Forresten er det OS-et som gjør én grunnleggende ting mulig: å kunne lagre spillet når som helst.

I tillegg til OS-et finnes det ulike utviklinger som lar deg gjøre ting som:

• Spille de nevnte PC-spillene (PortMaster-spill).
• Gjøre den om til en film- eller musikkspiller.
• Streame spill lokalt fra PC-en din via Moonlight, hvis du har et Nvidia-kort.
• Andre nerdesaker: Pi-hole, webserver, NAS…

Uansett: hvis du bare kunne hatt én enhet å spille på, ville dette vært en god kandidat.

Falske versjoner

Ja, denne dingsen har hatt så stor suksess at det har dukket opp uoffisielle kloner med ulike egenskaper.

Det er vanskelig å oppdage dem ved første blikk, særlig hvis du ikke er ekspert. Men internett er fullt av tråder som denne og videoer som forklarer forskjellene.

Hovedproblemet med disse falske kopiene er at mange ikke er kompatible med ArkOS, så du må selv finne riktig OS til enheten din.

Derfor bør du før du kjøper en sørge godt for at den er den “offisielle”. Her legger jeg igjen lenken til der jeg kjøpte min, som er ekte:

https://s.click.aliexpress.com/e/_c3mVi1sR

Og den alternative butikken, litt dyrere, som jeg også har kjøpt fra noen ganger når den forrige ikke er tilgjengelig (og som heller ikke er fake):

https://s.click.aliexpress.com/e/_c4mZxflx

Konklusjoner

Hvis du ble født på 80-tallet og likte spillkonsoller, er dette en tidsportal tilbake til barndommen din.

Umulig at dette ikke interesserer deg.

Og klart, hvis du legger til prisen, gjør det den til det beste impulskjøpet du kommer til å gjøre i livet.

100% sikkert.

Mengden tid og glede du kan få ut av den for så lite penger er utrolig. Aldri har så mye spilleglede kostet deg så lite.

I mitt tilfelle har jeg fullført flere av mine ventende små perler, som Final Fantasy 6 og Guardian Heroes, til Sega Saturn.

Jeg har også kost meg på nytt med to av spillene jeg spilte mest den gangen, nemlig Wave Race, til N64 og Wip3Out, til PSX.

Fremover har jeg i tankene Tactics Ogre, Final Fantasy Tactics, Shining Force II og Vagrant Story.

Og jeg må innrømme, selv om det er helligbrøde, at jeg har latt Final Fantasy IX ligge halvferdig. Det fenget meg ikke i det hele tatt, verken historien, kampene eller tempoet. Etter å ha fullført VI, som kanskje er den beste av dem alle, synes jeg ikke denne andre er på samme nivå. Jeg skal snakke om det i et annet innlegg.

Alt i alt: kjøp den uten å nøle.

Til deg og til barnet ditt, så hen forstår hvor gøy det var å hoppe i full fart i Green Hill med Sonic, eller oppdage den ultravanskelige hemmelige verdenen i Super Mario World.

Hvis hen ennå ikke har rukket å oppdage Fortnite, kommer hen til å takke deg.