Mortal Kombat (2021): bedre som adaptasjon enn som film

Mortal Kombat vendte tilbake på kino i 2021 med denne rebooten regissert av Simon McQuoid, en regissør med bakgrunn hovedsakelig fra reklame som her debuterte med spillefilm, med James Wan og Todd Garner blant produsentene.  

James Wan, godt kjent for franchiser som Saw eller Insidious, fokuserte i denne første delen mindre på det som faktisk kom på skjermen og mer på å sikre det nødvendige budsjettet, fordi prosjektet ellers ikke ga mening for ham og han ikke ville delta. Prosjektet fikk rundt 55 millioner dollar, en respektabel sum, men liten sammenlignet med de store blockbusterne.  

År senere innrømmet Garner at studioet ikke helt visste hva det hadde mellom hendene, og at budsjettet tvang dem til å legge store deler av filmen til den samme kamparenaen. Når man ser filmen, er det tydelig, for den veksler mellom scener som hører hjemme i en storproduksjon og andre som minner mer om videobutikkfilmer.

Når det gjelder rollebesetningen, Lewis Tan spiller Cole Young og får selskap av Jessica McNamee, Josh Lawson, Joe Taslim og den mer kjente og alltid karismatiske Hiroyuki Sanada som Scorpion.

Handlingen i Mortal Kombat

Jeg kan si med en gang at handlingen fra videospillene bare dryppes inn her, fordi filmen velger Cole Young som hovedperson, en figur som ikke finnes i spillserien. Han er en ganske middelmådig MMA-fighter som oppdager at et merkelig fødselsmerke peker ham ut som en av mesterne som skal beskytte jorden mot Outworld.

Sub-Zero begynner å jakte på ham og familien hans, og Cole slår seg til slutt sammen med Sonya Blade, Jax, Liu Kang, Kung Lao og Kano under Raidens beskyttelse. Målet er å forberede seg til Mortal Kombat, selv om turneringen som har gitt hele franchisen navnet sitt, merkelig nok aldri faktisk finner sted i denne filmen.

Merkelig, for å si det mildt, siden det ikke på forhånd var planlagt en oppfølger, Mortal Kombat II, som skulle utvikle dette.

Det som fungerer i Mortal Kombat

Det beste er at filmen forstår hva Mortal Kombat er.

Det er vold, fatalities, krefter og absurde kampsportferdigheter (Liu Kangs flygende spark er strålende i så måte) og svært gjenkjennelige figurer. Produsentene uttalte faktisk at prioriteten var å respektere fansen. Derfor er det vanskelig å forstå at Cole fikk hovedrollen når det fantes så mange andre mulige kandidater.

Koreografien er ikke dårlig, og CGI-en gjør jobben selv om den langt fra er fantastisk. Særlig med tanke på at produksjonen var betydelig mindre enn man forventer av en Warner-blockbuster.

Forholdet mellom Scorpion og Sub-Zero endres også sammenlignet med spillet, men det betyr mindre. Åpningskampen er god, og det er sluttoppgjøret også. Hiroyuki Sanada gir Scorpion en tilstedeværelse som både figuren og filmen tjener på, og Joe Taslim fungerer greit som Sub-Zero.

Og så har vi Kano, sannsynligvis den morsomste figuren. Josh Lawson gir den nødvendige dosen humor og stjeler derfor scenene han er med i.

Filmen er dessuten underholdende. Den er lett å se.

Det som ikke fungerer

Sannheten er at du ikke kan ta filmen særlig alvorlig, selv om den noen ganger ser ut til å ta seg selv alvorlig og andre ganger ikke.

Et problem er for eksempel at den prøver å forklare enkelte ting altfor mye og andre altfor lite.

Merkene og arcana er det beste eksempelet. De ble funnet opp til filmen for å forklare hvorfor hovedpersonene har krefter, men ender med å gjøre noe unødvendig komplisert som vi uten problemer godtar i spillene.

Jeremy Slater, manusforfatter på Mortal Kombat II, innrømmet senere at fansen aldri fikk noe forhold til konseptet og sammenlignet det med midiklorianerne i Star Wars: å forklare noe ingen trengte å få forklart. I oppfølgeren valgte de rett og slett å slutte å nevne arcana.

Samtidig lar filmen langt viktigere ting stå uforklart: Hvorfor lever Bi-Han fortsatt flere hundre år senere? Hvor kommer kreftene hans egentlig fra? Hvorfor jobber han for Shang Tsung og ikke for jorden? Hvordan kommer Scorpion tilbake fra helvete? Hvorfor kjemper ikke Raiden, en ekstremt mektig gud og jordens beskytter, selv?

Dette er spørsmål filmen ikke engang berører, og som fratar helheten enhver sammenheng.

Med figurene er det omtrent det samme. Det er for mange av dem, og de utvikles for lite til at dette kan fungere som en seriøs film. Kung Lao dukker opp, gjør kule ting med en metallhatt, og det er omtrent det. Liu Kang, som har langt større betydning i spillene, har her en birolle, selv om han åpenbart fortjente deler av eller hele Coles hovedrolle.

Sonya og Jax fungerer bedre. Faktisk er Sonya, sammen med Cole, sannsynligvis figuren som får mest utvikling.

Det er tydelig at manuset trengte en skikkelig gjennomgang, eller to, som ville ha forbedret materialet mye. 

De kunne også ha valgt å ikke ta seg selv så alvorlig og laget noe mer i retning av det de gjorde med He-Man, men det mangler nok humor til det (Kano kan ikke bære alt alene).

I begge tilfeller ville filmen definitivt ha løftet seg med mer humor eller et bedre gjennomarbeidet manus. Sluttresultatet havner mellom to stoler: den er verken spesielt morsom eller klarer å bli episk.

Er det en god adaptasjon?

Cole, merkene og arcana ble skapt for denne filmen. Manusforfatteren forklarte at han trengte en ny figur som kunne fungere som inngang for seere som ikke kjente universet, uten å måtte endre bakgrunnen til de klassiske slåsskjemperne.

Jeg forstår tankegangen, men er ikke enig. Med Liu Kang, Sonya, Johnny Cage, Scorpion og dusinvis av andre figurer tilgjengelig synes jeg det er unødvendig å finne opp enda en hovedperson.

Til tross for alt dette fungerer filmen godt hvis du ser den som en spilladaptasjon. For selv om handlingen endres veldig mye fra spillene, er ånden der.

Volden, goren, figurene, selve idéen bak handlingen… Ja, det er kanskje ikke den beste adaptasjonen som er laget, men det grunnleggende, det viktigste, er med.

Dom

Som adaptasjon gir Mortal Kombat langt mer mening enn som film. Som film har den plothull, lite utviklede figurer, unødvendige forklaringer og omtrent 10 minutter for mye.

Likevel underholder den.

Om den er verdt å se, avhenger av hva du forventer. Hvis du liker spillene, vil jeg si at du bør gi den en sjanse; jeg tror ikke du vil angre. Ellers kan du rolig hoppe over både den og oppfølgeren, Mortal Kombat II, uten problemer.