He-Man: mellom storproduksjon og videobutikkfilm

Som barn var jeg aldri noen spesielt stor fan av He-Man. Jeg likte G.I. Joe langt bedre, blant annet fordi figurene hadde mange flere ledd og ga mye større muligheter for lek. 

Og fordi det bare var rundt 6 eller 7 He-Man-figurer, sammenlignet med dusinvis av forskjellige G.I. Joe-figurer som man kunne finne på tusen og én historier med.

Det jeg mener er at jeg så Masters of the Universe uten særlig mye nostalgi. Kanskje er det derfor inntrykket mitt er ganske enkelt: underholdende, flere ganger morsom og, selv med en del svakheter, lett å se.

Filmen er regissert av Travis Knight, som allerede hadde erfaring med å regissere en live-actionfilm basert på leker –Bumblebee, fra Transformers-. Nicholas Galitzine (som jeg ikke kjente til fra før) spiller Adam og He-Man.  

Når det er sagt, varer filmen i 2 timer og 23 minutter, noe som er langt mer enn historien egentlig trenger.

Handlingen i Masters of the Universe

Adam har i flere år levd adskilt fra Eternia -en situasjon som forklares i prologen- og bodd på jorden. Når han får tilbake Maktsverdet, vender han til slutt tilbake til sin verden og oppdager at Skeletor har tatt kontroll.

Derfra må han finne tilbake til identiteten som He-Man, møte igjen figurer som Teela og Duncan og prøve å stå opp mot skurken. Som du ser: en helt klassisk heltereise uten overraskelser.

Du trenger ikke kjenne tegnefilmene eller lekene for å følge historien, fordi filmen forklarer det som trengs. Enkelte vitser får du imidlertid bare med deg hvis du lekte med figurene den gangen.

Guardians of the Galaxy på Eternia

Mens jeg så filmen, klarte jeg ikke å slutte å tenke på likhetene i tone med superheltfilmene til James Gunn som Guardians of the Galaxy og særlig The Suicide Squad.

Vitsene og dialogene minnet meg så mye om dem at jeg sjekket om filmene hadde de samme manusforfatterne. Det har de ikke, men den konstante blandingen av episk eventyr og humor er svært lik, så nå vet du hva du kan vente deg.

Det blir en kamp, noen kommer med en vits. Noe virker veldig episk, og noen sekunder senere tar filmen luften ut av øyeblikket igjen med en morsom kommentar.

Alt i alt fungerer det fordi filmen holder seg underholdende og faktisk fikk meg til å le flere ganger. Problemet er at den samme blandingen også gjør at mange scener blir stående midt imellom: verken spesielt episke eller spesielt morsomme. Gunn håndterte dette bedre.

Nicholas Galitzine fungerer som He-Man

Nicholas Galitzine har ikke den karismaen enkelte store stjerner har, den som gjør at de fyller skjermen bare ved å dukke opp. Faktisk gir denne castingen filmen i enkelte øyeblikk litt preg av “videobutikkfilm”, selv om dette egentlig er en storproduksjon.  

Og likevel synes jeg han er et godt valg for rollen. Han passer godt til filmens parodiske og selvbevisste tone og leverer en solid prestasjon, uten store kraftprestasjoner.

Camila Mendes er også helt grei som Teela, ikke mer enn det. Hun gjør det hun skal, selv om du sannsynligvis har glemt henne om noen dager.

Jared Leto likte jeg derimot ganske godt som Skeletor. Tolkningen hans veksler mellom klassisk superskurk og en overdrevet, teatralsk operetteskurk. Og det er nettopp derfor han fungerer i denne filmen.

CGI fungerer noen ganger og ser altfor tydelig kunstig ut andre ganger

Visuelt er filmen ganske ujevn. Noen bilder og miljøer er slående og godt utformet, og enkelte scener gir faktisk følelsen av en stor produksjon.

Men så snart figurene begynner å bevege seg og slåss, oppstår problemene. I hopp, løping og enkelte animasjoner virker fysikken lite troverdig og kroppene ser plutselig ut til å miste vekt -eller få mer vekt-.

Det skaper den merkelige følelsen av å se en ekstremt dyr film det ene øyeblikket og en ganske billig film noen sekunder senere. 

CGI er ikke dårlig generelt, men den er svært ujevn. Enkelte scener ser spektakulære ut, men kontrasten mellom dem blir altfor tydelig.

På plussiden vil jeg trekke frem sluttkampen mellom He-Man og Skeletor: mer slående og annerledes enn vanlig, med god energi.

Den kunne vært betydelig kortere

La oss være tydelige: nesten to og en halv time er mye for denne historien.

Og likevel synes jeg starten fungerer. Den går ganske raskt rett på sak, presenterer situasjonen uten for mange omveier og får deg raskt inn i historien. Det hjelper selvfølgelig at vi har sett denne handlingen hundrevis av ganger før.

Det er i midtpartiet historien begynner å bli strukket for langt. Den ryker aldri helt fordi det alltid skjer noe, men enkelte scener, samtaler og actionsekvenser kunne vært kortet ned, og jeg tror filmen ville blitt mer engasjerende av det.

Ja, med tjue eller tretti minutter mindre ville det sannsynligvis blitt et langt strammere spektakel.

Det beste og det verste

Det beste er at filmen er underholdende selv om du ikke har noe spesielt forhold til He-Man. Humoren fungerer ofte, Jared Leto er svært god som Skeletor og enkelte scener er visuelt slående.

Det verste er spilletiden og særlig den ujevne CGI-en. Når digitale bevegelser begynner å se unaturlige ut, er det vanskelig å ikke legge merke til det, og da blir man dratt ut av historien.

Dom: er He-Man verdt å se?

Ja, selv om du ikke bør forvente tidenes beste fantasyfilm. Det er et lett, morsomt og tilstrekkelig underholdende eventyr som kan sees uten å være fan av Masters of the Universe.

Filmen har de tre tydelige problemene vi allerede har nevnt: den er for lang, CGI-en ser ganske kunstig ut i enkelte scener, og den stadige blandingen av humor og epikk gjør at den sjelden virkelig utmerker seg i noen av delene.

Likevel hadde jeg det hyggelig da jeg så den. Og hvis det kommer en oppfølger, ser jeg nok den også, mer av nysgjerrighet på hva de gjør med figurene enn fordi jeg lengter tilbake til Eternia.

Tekniske opplysninger

Opplysning	Informasjon
Tittel	Masters of the Universe
År	2026
Spilletid	2 h 23 min
Regissør	Travis Knight
Hovedroller	Nicholas Galitzine, Camila Mendes, Jared Leto, Idris Elba og Alison Brie
Sjanger	Action og fantasy
Land	USA
Tilgjengelig på	Prime Video
Karakter	3/5