The Judge: mer familiedrama enn rettssalsfilm

David Dobkin var først og fremst kjent for komedier som Wedding Crashers, , Fred Claus eller The Change-Up. Med The Judge skiftet han spor og satset på et familiedrama med tungt ensemble og rettssaken mot en dommer som bakteppe.

Det er en relativt rolig film som er svært bevisst på at den har to store skuespillere overfor hverandre. Robert Duvall og Robert Downey Jr. klarer å gjøre et ganske konvensjonelt materiale interessant.

Og ja, den skuespillerduellen er nok til å bære mer enn to timer med klisjeer fra rettssalsfilmer, selv om strammere klipping og færre sidehistorier trolig ville fungert bedre.

Likevel er filmen, til tross for den overdrevne spilletiden, ganske lett å se med disse to gigantene på skjermen.

Handlingen i The Judge

Hank Palmer (Robert Downey Jr.) er en vellykket advokat som vender tilbake til hjembyen etter morens død. Der møter han brødrene sine og fremfor alt faren Joseph Palmer (Robert Duvall), en dommer han har et elendig forhold til. Mildt sagt.

Like etter blir dommeren anklaget for å ha kjørt på en mann, og Hank ender, til tross for farens motvilje, med å ta på seg forsvaret hans.

Saken tvinger far og sønn til å bo sammen og møte gamle problemer og konflikter de har unngått i årevis.

Det beste med The Judge

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg mistenker at det vil være ganske stor enighet her.

Robert Duvall

Robert Duvall er rett og slett strålende. Han hindrer rollen i å ende som den typiske autoritære, stolte og lukkede faren. Han gir den langt mer dybde. Og menneskelighet.

Dommeren er hard og svært krevende overfor sønnene sine. Samtidig viser sykdommen det fysiske forfallet hans og en sårbarhet han forsøker å skjule.

Duvall beholder autoriteten selv når han trenger hjelp, og får oss til å forstå figuren uten å rettferdiggjøre alt han har gjort.

Du ser ham, replikk etter replikk, gest etter gest, og tror på figuren og handlingene hans, selv om de fleste av oss ikke ville tatt de samme valgene.

Duellen mellom Robert Duvall og Robert Downey Jr.

Robert Downey Jr. er også svært god, selv om han ikke når helt opp til nivået til motspilleren. Han spiller riktignok en type rolle som er svært kjent for ham: intelligent, rask og arrogant.

Duvall arbeider i motsatt register, med stillhet, blikk og en tørrere autoritet.

Kontrasten gjør at scenene deres sammen er filmens beste.. 

Kranglene deres har mer kraft enn rettssaken, fordi det bak hver replikk ligger år med bitterhet og behov for anerkjennelse.

Det er påfallende at familiedramaet fungerer best i en film om en rettssak, men det skyldes spenningen disse to fremragende skuespillerne skaper.

Forholdet mellom far og sønn

I forlengelsen av det forrige punktet er dette det som virkelig holder filmen oppe..

Forholdet mellom Hank og faren er tydelig etablert og utvikles gradvis. Konflikten skyldes ikke én misforståelse, men år med stolthet, straff, forventninger og bitterhet.

Filmen forklarer hvorfor Hank dro, hvorfor dommeren handlet som han gjorde, og hvordan konflikten også preget brødrene.

Det er godt fortalt, kraftfullt og føles ekte. Uten tvil det beste i manuset.

Birollene

Billy Bob Thornton er en av de skuespillerne som fyller skjermen uten å måtte si noe. Ett blikk er nok til at du vet hva han tenker. Her passer han svært godt som motpartens advokat. 

Vincent D’Onofrio —som for meg alltid vil være Kingpin fra Marvel-serien Daredevil— og Jeremy Strong —som igjen er vanskelig å forestille seg utenfor Succession — gir tyngde til Hanks brødre og viser at farens valg har påvirket hele familien.

Forholdet mellom dem er tydelig og forsterker den familiære delen av historien.

Vera Farmiga er også god, selv om den romantiske sidehistorien hennes er forutsigbar, noe som snarere er manusets enn skuespillerens feil.

Noen uvanlige øyeblikk

For en film som nesten alltid følger kjente spor, har den et par scener som bryter med forutsigbarheten.

Den ene antyder muligheten for mild incest. Den andre viser dommeren miste kontrollen over tarmen mens sønnen må hjelpe ham.

Den første er merkelig. Den andre viser faren fullstendig sårbar og endrer forholdet mellom dem et øyeblikk.

Det er to detaljer som går utenfor de vanlige sporene og antyder at filmen kunne blitt mer særpreget dersom den hadde fortsatt i den retningen.

Det svakeste ved The Judge

Du har nok allerede skjønt det ut fra det jeg har sagt, men la oss fremheve det jeg likte minst.

Den er full av klisjeer

La oss se:

1. Den vellykkede sønnen som vender tilbake til hjembyen.
2. Den autoritære faren.
3. Brødrene i biroller som er preget av fortiden.
4. En gammel kjærlighet.
5. Familien som samles etter et dødsfall.
6. Sykdom brukt for å føre figurene nærmere hverandre.
7. En advokat som er smartere enn alle andre. Altså…
8. …Robert Downey Jr. spiller Robert Downey Jr.

The Judge bruker nesten alle de vanlige klisjeene fra familiedramaer og advokatfilmer med karismatiske hovedpersoner.

Du vet hvor den er på vei nesten hele tiden.

Den er for lang

Det ville ikke vært et problem dersom filmen var mer bevisst på hva den er: enkel underholdning.

Men nei. Den varer i 141 minutter og kunne tydelig ha fortalt det samme —eller i det minste det mest interessante— på betydelig kortere tid..

Den blir aldri kjedelig, men samler opp for mange sidehistorier som tilfører lite: den gamle romansen, Hanks ekteskapsproblemer, forholdet til datteren, Hanks juridiske assistent, konfliktene mellom brødrene, flere deler av rettssaken som bidrar lite, og den langtrukne avslutningen.

Med tjue eller tretti minutter mindre ville tempoet vært bedre.

Slutten er for manipulerende

Den siste delen prøver å fremkalle følelser på en altfor åpenbar måte.

Filmen hadde allerede bygget opp forholdet mellom far og sønn godt, så den trengte ikke å understreke poenget så hardt eller fortelle publikum så tydelig hva det skulle føle.

De mest følelsesladde øyeblikkene er de enkleste og mest ubehagelige, som baderomsscenen.

Jeg synes ikke den så langtrukne slutten hjelper.

Konklusjon: er The Judge verdt å se?

The Judge er for lang, svært konvensjonell og ender på en altfor manipulerende måte. Likevel er den underholdende og har et ensemble som løfter materialet betraktelig.

Robert Duvall er strålende, Robert Downey Jr. fungerer svært godt ved siden av ham, og birollene holder interessen oppe selv når historien blir så forutsigbar.

Det beste er familiedramaet: forholdet mellom far og sønn, fordi det utvikles med tålmodighet og gjør konflikten forståelig. Rettssaken er sekundær, så det er best å vite på forhånd hva man kan forvente.

Det er ikke en original film, men ensemblet gjør den langt mer severdig enn den burde være.

Fakta om The Judge

Felt	Informasjon
Tittel	The Judge
Originaltittel	The Judge
År	2014
Spilletid	141 minutter
Regissør	David Dobkin
Hovedroller	Robert Downey Jr., Robert Duvall, Vera Farmiga, Vincent D’Onofrio, Jeremy Strong og Billy Bob Thornton
Sjanger	Familie- og rettssalsdrama
Land	USA
Tilgjengelig i Spania	Amazon Prime Video, med forbehold om endringer i katalogen
Spoilere i denne anmeldelsen	Avslutningen avsløres ikke