Min siste dag hos Yo pongo el hielo

I morgen, 31. januar 2025, er min siste dag hos Yo pongo el hielo, firmaet mitt. Et prosjekt jeg begynte å tenke på for nesten tolv år siden.

For dem som kjenner meg litt, er det en overraskelse.

For dem som kjenner meg godt, kanskje ikke like mye.

Og de som kjenner meg veldig, veldig godt, sier at de så det komme.

Jeg antar at det hadde ligget der en stund.

Uansett skal jeg i denne artikkelen forklare grunnene til denne beslutningen, den viktigste jeg hittil har tatt i yrkeskarrieren min.

Eller slik føles det i hvert fall.

Grunnene

Det er flere, og de henger tett sammen, som du snart vil se.

Det er likevel én hovedgrunn, og det er den jeg begynner med.

Behov for forandring

Tolv år er mange år.

I hvert fall i arbeidslivet.

I hvert fall for meg.

Jeg har aldri blitt mer enn fire år i noen jobb. Selv om de fleste var flotte prosjekter, jeg hadde svært gode sjefer, resultatene alltid var gode og jeg hadde det bra. Eller veldig bra.

I alle kom det et tidspunkt da jeg kjente et behov for forandring.

Dette behovet har aldri vært økonomisk -jeg har følt meg godt betalt overalt- men har først og fremst kommet fra nysgjerrigheten og interessene mine.

Fra ønsket om å bli kjent med og lære andre jobber og prosjekter.

Fra å prøve nye forretningsmodeller.

Fra å forstå hvordan teknologien og den digitale kanalen utviklet seg.

Derfor gikk jeg fra å designe logoer og flygeblader til å designe nettsider.

Fra å designe nettsider til å optimalisere dem for SEO. Og skaffe trafikk gjennom andre markedsføringskanaler.

Fra markedsføring til å forstå betydningen av analyse og data. Og til å spesialisere meg på det.

Det eneste alle disse endringene hadde til felles, var at målet alltid var det samme: å lære å selge på nett.

Hva som helst: kurs, tjenester eller fysiske produkter.

Jo dypere du går inn i et tema, desto tydeligere ser du alt du fortsatt ikke kan.

Og hvis du virkelig liker det og motiveres av det, vil du alltid gå dypere.

Du begynner med ett tema og ser at andre ting rundt det også påvirker, så du vil og må forstå dem.

Det er akkurat det som har skjedd med meg når det gjelder internett og digitale virksomheter.

Derfra kommer stegene jeg har tatt, alltid innenfor bransjen og fra forskjellige vinkler.

Og hvordan henger dette sammen med at jeg forlater Yo pongo el hielo?

Jo, hvis du legger sammen årene i TiendAnimal, årene jeg har viet til Yo pongo el hielo og konsulenttimene i andre nettbutikker, blir resultatet at jeg har viet et helt halvt arbeidsliv til netthandel.

Og jeg synes det er nok.

For hver erfaring har vært svært forskjellig:

• I TiendAnimal deltok jeg svært aktivt i veksten til et prosjekt som var lite i starten og ble mastodonten det var før det første salget.
• I Yo pongo el hielo har jeg bygget mitt eget fra null til et lønnsomt selskap. Et selskap som vokser tosifret hvert år -og nådde over 2 millioner i 2024- og gir arbeid til ti ansatte. Mer om dette senere.
• Og som konsulent har jeg samarbeidet med nettbutikker i svært forskjellige bransjer og størrelser (sykler og motorsykler, blomster, sportsutstyr, rollespill, godteri, personlig pleie…). Noen omsetter for titusenvis av euro, andre flere millioner og enkelte titalls millioner. Dermed har jeg kunnet se hva som alltid fungerer -universelle sannheter innen netthandel- og hva som bare fungerer i bestemte bransjer.

I tillegg til erfaringen med å drive nettbutikker har jeg holdt forskjellige kurs om netthandel og laget flere kurs.

Jeg har kommet til et punkt der jeg føler at jeg har gjort alt jeg ønsket innen netthandel. Jeg har gått så dypt som jeg hadde tenkt.

Jeg har rundet spillet.

Fremfor alt fordi det finnes andre svært interessante forretningsmodeller som tiltrekker meg, og som jeg vil bli kjent med og prøve.

Det krever tid, og den må tas et sted fra. Jeg skaffer den ved å forlate selskapet mitt.

Jeg vil legge til én ting. Det er to deler av bransjen jeg fortsatt ikke har jobbet med: marketplaces og social shopping.

Men sannheten er at de ikke frister meg i det hele tatt.

For siden jeg begynte å jobbe med dette, har det jeg likte best vært å skape gode digitale produkter. Og en nettbutikk var det ypperste den gangen (begrepet SaaS fantes knapt).

På marketplaces og innen social shopping skaper du ikke det digitale produktet selv; du får det ferdig. Du bruker tiden på å forvalte det slik du vil og kan.

Rollen som ‘skaper’ forsvinner, og derfor interesserer de meg ikke det minste. Jeg føler altså ikke at jeg går glipp av noe.

Hvis dette er retningen netthandel tar -og alt tyder på det- slutter det å være morsomt for meg.

Betyr dette at jeg aldri mer kommer til å jobbe med et netthandel-prosjekt?

Nei, jeg kommer sikkert til å gjøre noe konsulentarbeid. Og holde kurs om temaet også.

Men det jeg reduserer ved å forlate Yo pongo el hielo, er tiden jeg bruker på det. Og den var ikke akkurat liten.

Dette har vært hovedgrunnen til beslutningen, men det finnes flere andre, sekundære grunner jeg vil forklare.

Målene er nådd

Da jeg tok MBA og tenkte på hva jeg skulle gjøre med livet, visste jeg alltid at det virket interessant å starte et selskap.

Å begynne med en idé, analysere om den er levedyktig, legge stein på stein og ta beslutninger til prosjektet du forestilte deg blir virkelighet og selskapet flyr på egen hånd.

Her handlet det igjen, mer enn om pengene i seg selv -selv om de også teller-, om å oppleve ting du ikke kan nyte -og lide gjennom- på noen annen måte.

For det å bygge ditt eget selskap er svært forskjellig fra å jobbe i andres. Veldig, veldig forskjellig. På alle nivåer.

Til å begynne med er det ikke det samme å skape selskapet som å lede det. Hvis du leder det for andre eller har arvet det, kan det gå strålende eller trenge endringer, men virksomheten fungerer allerede.

Og du har gått glipp av den første delen: å finne på, lytte til markedet og skape noe fra ingenting.

Du tar roret mens motoren allerede går og det finnes en viss fart; det er ikke du som tar av.

Det er forskjellige ting.

På den andre siden, når du arbeider i ditt eget selskap, er pengene du tjener eller taper helt dine egne. Da blir det mye viktigere å ta gode beslutninger.

Derfor synes vi gründere ofte det er vanskelig å si ja til et forslag som en leder på C-nivå er helt overbevist om, mens vi selv er mer usikre: det er ikke hans penger, men våre. Og hvis det ikke går som han forventer, rammer konsekvensene ham langt mindre..

En personlig virksomhet kan ligne et selskap når det gjelder risikoen ved bestemte handlinger. Eller ved å la være. Men den skiller seg på et annet viktig punkt: de ansatte og ledelsen av dem.

Når jeg snakker om selskap kontra personlig virksomhet, er dette i hodet mitt den viktigste forskjellen, selv om det finnes flere: å lede mennesker som du i utgangspunktet skal ha et langt forhold til.

Det er ikke en leverandør du kan avslutte det profesjonelle forholdet til hvis det ikke fungerer.

Nei.

Du må anstrenge deg for å velge de riktige menneskene.

Du må anstrenge deg for å få frem det beste i dem.

Og hvis det til tross for forsøket ikke går som du håpet, er det heller ikke lett å forklare noen at de ikke passer til stillingen. Og å ta ansvar for våre egne feil i de forskjellige trinnene i prosessen.

Disse lærdommene får du bare når du bygger et selskap. Og i den forstand, når det gjelder erfaringen jeg har fått, er målet mitt mer enn nådd.

Et annet mål som er like viktig for meg, er også nådd: selvrealisering.

Det er svært lett å snakke og dømme fra bardisken om hva andre gjør eller ikke gjør. Å bevise for deg selv at du kan skape verdi fra null og snakke med fakta, er vanskeligere.

Å brette opp ermene og levere, i gode og mindre gode tider, er det som gjør meg stolt av det jeg har skapt.

Jeg må likevel si at mine forventninger ikke var særlig høye. Eller kanskje de var det; det avhenger av perspektivet.

Jeg visste at jeg ville bygge noe som oppfylte tre vilkår:

1. Det skulle nå to millioner euro i omsetning og…
2. Det skulle være lønnsomt og…
3. Det skulle gå av seg selv. Eller i det minste uten meg.

Med andre ord: et helt etablert prosjekt.

Yo pongo el hielo har oppfylt alle tre:

Etter to år like under to millioner omsatte vi i 2024 2.227.000 euro.

Prestasjon 1 låst opp.

Når det gjelder lønnsomhet, er selskapet takket være forretningsmodellen vår lønnsomt nesten fra starten. Lite mer å legge til.

Prestasjon 2 låst opp.

Spørsmålet var om det også ville være lønnsomt uten en av gründerne.

Eller hvis noe større uforutsett skulle skje.

Og de siste årene har hele grunnlaget for prosjektet blitt satt på prøve.

Først mot slutten av 2023, da et ekstremt massivt DDoS-angrep (ikke et vanlig), kombinert med negativ SEO tok nettsiden vår ned i halvannet døgn og dessuten kostet oss halvparten av den organiske trafikken. Det fikk oss til å bytte all intern teknologi i prosjektet og forbedre den enormt.

Du kjenner uttrykket: alt som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.

Det satte også markedsføringsmiksen vår på prøve, og også den besto vi med god margin: til tross for SEO-fallet fortsatte omsetningen å vokse. Riktignok ved å investere litt mer i betalte kanaler.

Vi har skapt en robust modell vi er fornøyde med, og i år ble den igjen satt på prøve av uforståelige endringer i Google Merchant-kontoen vår, som reduserte trafikken fra Google Ads kraftig.

Og vi har ikke merket det verken på omsetning eller fortjeneste, fordi investeringen ble flyttet til andre kanaler.

I tillegg til markedsføring og kunder ble også robustheten i teamet satt på prøve.

Til å begynne med ble, i et team på ti personer, noen dager før Black Friday to av dem sykmeldt i flere uker. Samtidig, midt i den travleste perioden.

Igjen besto vi testen med glans.

Vi måtte midlertidig hente inn en person på lageret og dekke opp den andre så godt vi kunne. Likevel behandlet vi flere bestillinger per dag enn noen gang, og omsetningsrekordene var helt ville.

På den andre siden hadde jeg allerede i begynnelsen av fjoråret bestemt meg for å slutte, så fra første kvartal delegerte jeg oppgavene mine til teamet. Jeg optimaliserte prosesser og lærte opp folk der det var nødvendig. Slik fortsatte det hele året.

Januar var den siste testen: jeg måtte knapt kontrollere mer enn noen løse saker og trengte for eksempel ikke delta i salgskampanjen i det hele tatt. De økonomiske resultatene var gode og på linje med tidligere kampanjer jeg selv ledet.

Resultatet er at maskineriet er godt smurt på alle nivåer og klart til å fortsette å vokse.

Så også på dette punktet går jeg rolig: jeg har oppnådd det jeg satte meg fore for tolv år siden, og etterlater selskapet mer enn klart for nye utfordringer.

Prestasjon 3 låst opp.

Målene er nådd.

Motivasjon

Når du har oppnådd det du ønsket eller søkte, er det lett at motivasjonen faller.

Og det skjedde med meg det siste året: alt som gjaldt Yo pongo el hielo, ble vanskeligere å gjøre.

Jeg gruet meg til det på en måte jeg ikke gjorde med andre prosjekter, der adrenalinet fløt og jeg våknet ivrig etter å slå på PC-en og ta fatt på hva enn som måtte gjøres.

Denne mangelen på motivasjon har alltid vært et tydelig tegn for meg på at tiden var inne for å bytte jobb. Og nå kom den også her.

Det skjedde ikke etter to eller tre år, slik det gjorde da jeg var ansatt. Det tok tolv. Eller elleve, hvis vi trekker fra det siste året da dette skjedde.

Og jeg mener absolutt at du uten motivasjon ikke kan lede noe.

Verken en jobb eller et selskap.

Og aller minst ditt eget.

Derfor, fordi jeg har opplevd og kjent det på kroppen, er jeg så sterkt imot en offentlig ansatts livstidsjobb.

Jeg tror ikke at noen som har gjort det samme i tretti år er motivert til å stå opp og gjøre det godt neste dag.

Men det er ikke temaet i dag.

Poenget er at jeg måtte finne motivasjonen igjen. I Yo pongo el hielo ville det bli vanskelig.

Bygget for å selges

På samme måte som jeg fortalte at jeg hadde lekt med tanken på å starte et selskap mange ganger før jeg satte i gang, hadde jeg aldri forestilt meg at det skulle bli et imperium. Du har allerede sett at forventningene mine var ganske lave, eller rettere sagt rimelige.

Jeg hadde ikke tenkt å utvikle en virksomhet som skulle gå i arv til sønnen min.

Målene var andre og enklere. Måten å handle på også.

For planen min var alltid å selge.

Finne på, bygge, vokse, selge.

Det var det.

Og eventuelt gjenta prosessen.

Da jeg først var inne og så hvor raskt denne bransjen utvikler seg, tror jeg det var en klok og realistisk beslutning fra min side.

For jeg kunne ikke vært mer enig i følgende sitat av Robin Sharma:

Robin Sharma

«Alle drømmer om å bli en legende helt til det er på tide å arbeide som en.»

Robin Sharma

Jeg har sett hva det koster å bygge viktige netthandel-prosjekter fra null uten investeringer, som TiendAnimal.

Og det er ikke lett.

Og det er ikke flaks.

Og jeg vet at jeg ikke er villig til å gjøre det som kreves.

Selskapet er i sin beste periode

Som jeg nevnte tidligere om målene, forlater jeg selskapet i en utmerket posisjon når det gjelder systemer og internt team.

Men hvis du ser på tallene, er det enda bedre:

• 100.000 kunder.
• 30.000 abonnenter på kommunikasjonen vår (uvurderlig verdi).
• Mer enn 2 millioner i årlig omsetning.
• Uavbrutt tosifret årlig vekst. Januar fortsetter i samme spor, så jeg forventer at 2025 nok en gang blir et rekordår.
• Markedsføringsmiksen vår fungerer også mot uforutsette hendelser. Og vi har forbedringsområder som allerede blir tatt tak i.
• Alt jeg gjorde, er dekket. Hvis noen kommer inn i stedet for meg -noe som ikke er avklart- kan personen bare tilføre noe, så det er flott.
• I tillegg er det nok penger i kassen til å betale alle ansatte ett års lønn. Dermed kan man ta rolige beslutninger og ikke handle av nødvendighet.
• Og selvfølgelig det jeg nevnte tidligere: maksimal tillit til teamet. Partnere og ansatte.

Jeg vet at jeg nå kan gjøre som Kroos og at prosjektet kommer til å fortsette helt fint uten meg.

Det økonomiske perspektivet

Jeg har spart dette punktet til slutt fordi det var minst viktig for meg. Men det er klart at økonomien alltid må vurderes når man tar en så avgjørende beslutning.

Hvis jeg nøkternt analyserer tallene for tidsbruk og inntekter fra de tre forretningsområdene mine i 2024 viser det seg at selskapet tar mesteparten av arbeidstiden min (42% helt konkret). Det var forventet, men det er godt å få det ned på papiret og bekrefte det.

Når det gjelder inntekter, jevner det seg ut, fordi selskapet i 2024 ga de samme 42% av inntektene.

Med andre ord: det går opp i opp.

Som du kan se i lenken, er konsulentvirksomheten mest lønnsom for meg.

Opplæring er minst lønnsomt, men mest skalerbart.

Og siden jeg i år ikke vil jobbe seksti timer i uken igjen, må jeg kutte et sted.

Beslutningen oppsto egentlig av seg selv: hvis selskapet ikke er det mest lønnsomme sporet og heller ikke det som motiverer meg mest akkurat nå, virker det mest logisk å forlate denne linjen.

Selv om jeg mister trygghet, det er klart.

Til gjengjeld får jeg mye tid til å gjøre det jeg mener er riktig.

Og det er frihet.

En av tingene jeg verdsetter mest i livet.

Min nåværende situasjon med Yo pongo el hielo

Det første jeg vil forklare, er at Yo pongo el hielo som sådan, sammen med fire andre selskaper, i noen år har tilhørt et holdingselskap der partnerne har fordelt eierandelene mellom seg.

Akkurat nå forhandler vi om å selge mine andeler i holdingselskapet til selve gruppen eller en av partnerne.

Det virket som om vi hadde nådd en avtale for flere måneder siden da vi begynte å planlegge min avgang, men nå som alt skal ned på papiret, dukker det opp løse tråder.

Det er normalt.

Men det er to uavhengige saker:

• Den ene er at jeg forlater ledelsen av selskapet, noe som trer i kraft i morgen, 31. januar.
• Den andre er salget av andelene, som ikke har noen bestemt dato.

Når vi har løst de løse trådene eller det kommer et internt eller eksternt tilbud jeg synes er passende, selger jeg dem.

Jeg har ingen hast, for frem til da vil jeg betrakte det som enda en investering. En investering som i mellomtiden gir meg utbytte hvert år og dessuten vil stige i verdi, gitt utviklingen og soliditeten til selskapsgruppen. Tilliten min er absolutt.

På den andre siden er planen at jeg fortsetter å samarbeide med prosjektet utenfra. Vi har hovedsakelig snakket om enkelte strategiske områder.

Til syvende og sist kjenner jeg selskapet og bransjen, vet hvor man vil, og har ganske klart for meg hvilke neste steg som trengs, selv om jeg heller forklarer dem enn gjennomfører dem selv.

De neste ukene må vi gjøre alt dette konkret.

Og hva nå…

Det har vært en lang reise.

Med mange, mange svært fine øyeblikk.

Andre ikke fullt så fine, selvfølgelig. Å si noe annet ville være å lyve.

Men det har vært mer enn verdt det.

Alt har vært ganske likt et parforhold.

Et slikt som varer i årevis og i det store og hele fungerer godt. Men tiden, rutinen og ulike interesser gjør at partene glir fra hverandre.

Nå er det på tide å begynne å leve separate liv, vel vitende om at det vil gå bra for begge parter.

Det vil fortsatt være kontakt fordi vi har felles eiendeler. Og vi vil begge være der hvis det trengs.

På en annen måte, men alltid som støtte.

Det er det som skjer når man gjør ting riktig.

Og hva skjer videre?

Når en fase avsluttes, åpner nye veier seg. For meg er det nå tid for å fokusere på andre prosjekter.

På prosjekter som allerede er i gang og som jeg har fortalt om før, som Círculo Copy, akademiet mitt for AI, tekstforfatting og digital forretningsdrift, og på andre prosjekter som skal settes i gang og som jeg vil fortelle om senere.

Hver uke finner du meg her eller på den splitter nye YouTube-kanalen min, der jeg snakker om digitale virksomheter, analyse, kunstig intelligens og markedsføring.

Så hvis du har lyst, sees vi neste uke.