Batman – The Court of Owls: Gothams best bevarte hemmeligheter

The Court of Owls var Scott Snyders og Greg Capullos visittkort i hovedserien om Batman under The New 52 – initiativet som skulle fornye DCs kontinuitet. 

Det ble også en av de historiene som har satt varige spor hos leserne.

I denne artikkelen anmelder jeg hele historiebuen som én fortelling, selv om den opprinnelig ble utgitt fordelt på de to første amerikanske samlebindene. The Court of Owls samler Batman #1–7, mens City of Owls fortsetter med utgavene #8–12 og Batman Annual #1. 

Selve kjernen i fortellingen finnes egentlig i Batman #1–11, men disse to samlebindene er den vanligste måten å oppleve Snyder og Capullos første store historie på.

Denne artikkelen er også en del av gjennomgangen min av Scott Snyders Batman, så hvis du vil ha oversikt over hele perioden, ville jeg begynt der før du gikk løs på hver enkelt historiebue.

En sammensvergelse skjult midt i Gotham

Snyder tar utgangspunkt i en spennende og lite brukt idé: å angripe Batman der han føler seg tryggest, nemlig i Gotham..

En rekke drap får Bruce Wayne til å undersøke om The Court of Owls finnes, en hemmelig organisasjon som angivelig har styrt byen fra skyggene i generasjoner. 

Batman avviser selvsagt først at noe slikt kan eksistere. Han kjenner Gotham, historien, bygningene, familiene og nesten hvert mørke hjørne. Dette kan ikke skje. Og likevel skjer det.

Der ligger noe av fortellingens første appell.

Snyder skaper en trussel som ikke (bare) utfordrer Batman med knyttnever, men også med kunnskap. Organisasjonen kjenner Gotham like godt som han gjør, kanskje enda bedre, noe som setter spørsmålstegn ved en egenskap vi vanligvis tar for gitt hos figuren.

At en slik organisasjon har klart å holde seg skjult så lenge for verdens beste detektiv, i hans egen by attpåtil, kolliderer med etterforskningsevnene hans, hvor spennende plottet enn er. Men hvis du ser gjennom fingrene med det, fungerer historien.

Gotham som en egen karakter

Snyder bruker Gotham uten å gjenta de vanlige kjennetegnene, men forsøker heller å utvide byens historie med små detaljer, bygninger, sagn og steder som føles som om de alltid har vært der. 

Ting som gargoylene på et bestemt tårn eller forbindelsen mellom arkitekturen og grunnleggerfamiliene får sammensvergelsen til å virke integrert i byen selv.

Gotham fungerer ikke bare som bakgrunn. Byen har minner, hemmeligheter og lag selv Batman ikke kjenner. Det gjør også trusselen fra organisasjonen større.

Problemet er som jeg nevnte tidligere: Jo større og eldre sammensvergelsen er, desto vanskeligere blir det å forklare at Batman aldri har funnet ett eneste spor. Snyder ønsker å gjøre trusselen så omfattende at han iblant undergraver nettopp Batmans evner som detektiv.

På den andre siden fungerer The Court of Owls ikke bare som sammensvergelse: Våpnene deres, Talons, utgjør også en fysisk trussel som er svært håndgripelig.

Store deler av historien får du følelsen av at Batman står overfor noe som virkelig kan overvinne ham. Første gang du leser bestemte sekvenser, som den berømte labyrinten, er det vanskelig å se hvordan han skal komme seg ut.

Også Bruce Waynes fall fra tårnet eller første gang en Talon viser at vanlige menneskelige regler ikke gjelder, uansett hvor godt trent et menneske er, fungerer godt. Uten spoilere: Dette er scener som gjør en helt ny fiende overraskende farlig.

Problemet dukker opp når mysteriet begynner å avsløres. Derfor mener jeg at det første bindet fungerer litt bedre enn det andre. Oppbyggingen, mysteriet og faren er sterkere enn løsningen. Likevel holder begge bindene et høyt nivå.

Greg Capullo passer bedre enn jeg ventet

Jeg kjente Greg Capullo godt fra arbeidet hans med Spawn og forventet derfor tettere tegninger fulle av streker og detaljer.

I Batman forenkler han derimot stilen sin betydelig, uten å miste særpreget, og det tror jeg serien tjener på.

Sidene er ryddigere og lettere å lese, figurene har stor uttrykkskraft og fremfor alt vet Capullo hvordan han skal tilpasse stemningen til hver scene. Han kan være mørk og kvelende når fortellingen nærmer seg skrekk, men lysere og åpnere når han viser overklassen i Gotham..

Han er kanskje ikke verdens beste visuelle forteller, men oppveier det mer enn nok med uttrykk og atmosfære. Og skrekkscenene treffer han perfekt med.

Snyder og cliffhangerne hans

Snyder setter tydelig sitt preg på Batman. Han har også en helt spesiell måte å skrive manus på, og et av varemerkene hans er cliffhangers..

Han bruker dem godt og vet nøyaktig hvor han skal avslutte et hefte for å tvinge deg til å lese videre, men han overdriver også bruken kraftig. Det skjer ikke bare i The Court of Owls, men gjennom store deler av perioden hans. 

Etter mange nok hefter begynner du å regne med at mange tilsynelatende umulige situasjoner raskt får en løsning, og virkemiddelet mister noe av kraften.

Likevel fenger de skikkelig ved første gjennomlesning.

Det beste ved The Court of Owls

Det jeg verdsetter mest, er ambisjonen og særlig følelsen av fare..

Snyder får Batman til å virke virkelig overmannet gjennom store deler av historien. Det er ingen liten prestasjon med en figur som alltid har en plan, selv for det som ennå ikke har skjedd.

Jeg liker også svært godt fremstillingen av Gotham, Capullos arbeid og at helt nye fiender virker troverdige nesten fra første opptreden.

Det svakeste ved The Court of Owls

Manustriksene.

Uten spoilere: Enkelte avsløringer og løsninger virker altfor konstruerte, og historien mister noe av kraften når den legger mysteriet bak seg og begynner å forklare alt.

Dessuten skaper organisasjonens enorme omfang historiens store selvmotsigelse: Jo mer imponerende organisasjonen blir, desto mindre troverdig er det at Batman aldri visste noe om den.

Konklusjon og vurdering

The Court of Owls er etter min mening en god Batman-historie og en glimrende start på Snyder og Capullos periode.

Jeg synes det første bindet er litt bedre fordi oppbyggingen er sterkere enn avslutningen, men selv når fortellingen begynner å vise triksene sine, holder den et høyt nivå.

Det som gjør denne historien minneverdig, er ikke bare organisasjonen eller Talons, men alt den rommer: Gotham, Batmans detektivevner, Wayne-familiens historie, skrekk, sammensvergelse og den stadige følelsen av at Bruce for en gangs skyld kan ha møtt noe som er for stort selv for ham.

Jeg vil anbefale den både til folk som har lest Batman i årevis, og til dem som bare vil begynne med en god historie. Erfarne lesere vil bedre forstå hvor ambisiøs trusselen er, men også hvor Snyder tøyer logikken. Nye lesere vil trolig lettere godta de samme grepene.

Uansett er det en god tegneserie du vil huske, i hvert fall deler av den, mange år etter at du har lest den.

Hvis du likte anmeldelsen, finner du flere artikler om Scott Snyders Batman her

• Batman – The Court of Owls
• Batman – Death of the Family
• Batman – Zero Year
• Batman – Endgame
• Batman – Superheavy / Bloom
• Scott Snyders Batman

Jeg ville lagt disse delene etter konklusjonen og før listen over de andre artiklene i serien:

Fakta om Batman – The Court of Owls

Opplysning	Informasjon
Tittel	Batman – The Court of Owls
Originaltittel	Batman: The Court of Owls / City of Owls
Forfatter	Scott Snyder
Hovedtegner	Greg Capullo
Tusjing	Jonathan Glapion
Opprinnelig forlag	DC Comics
Periode	Batman – The New 52
Første utgivelse	2011-2012
Første amerikanske bind	Batman Vol. 1: The Court of Owls — Batman #1-7
Andre amerikanske bind	Batman Vol. 2: The City of Owls — Batman #8–12 og Batman Annual #1
Hoveddelen av historien	Batman #1-11
Sjanger	Superhelter, mysterium, sammensvergelse, action og skrekk