Batman – Endgame: synd at det ikke er slutten

Snyder hadde opprinnelig tenkt seg Endgame som avslutningen på perioden sin. Og det forklarer mye.  

Det episke omfanget, ambisjonene bak erkefiendens trussel og en tilstrekkelig endelig avslutning ville ha fungert glimrende som et farvel.  

Men slik ble det ikke. 

Snyder og Capullo fortsatte serien, og det som kunne ha blitt en stor avslutning, endte opp som enda en mellomliggende historie..

Og det trekker både vurderingen min og helhetsinntrykket ned. Jeg skal forklare hvorfor.

Jokeren kommer tilbake med en enorm trussel

Etter Death of the Family kommer Jokeren tilbake med enda mer ødeleggende hensikter. Konflikten med Batman når en enda større skala. Allerede på de første sidene lykkes han med å vende flere medlemmer av Justice League mot Batman.

Som åpning er det spektakulært. Snyder vet hvordan han skal fange oppmerksomheten vår, og bygger opp en trussel som – som alltid – virker umulig å overvinne. Han tar også på en svært god måte opp igjen det sykelige forholdet mellom Batman og Jokeren, noe av det mest interessante ved denne perioden.

Men vi begynner også å møte manusforfatterens vanlige problemer.

Det første er at hver store historie er et Mount Everest. I The Court of Owls, i Jokerens tidligere opptreden som allerede er nevnt, og selvfølgelig i Zero Year møter Bruce Wayne ultimate trusler. Og nå kommer Endgame, som vil heve listen enda høyere.

Problemet er at hvis alle historiene er ekstraordinære, føles til slutt ingen av dem særlig ekstraordinær. Batman må selvfølgelig møte store trusler, men det burde også være rom for mindre konflikter.  

Faktisk viste noen av de korte historiene i Graveyard Shift at Gotham ikke alltid trenger å stå på randen av katastrofe.

En altfor mektig Joker

Kan Jokeren virkelig forgifte helter som Superman og Wonder Woman så lett? Jeg skjønner at vi leser en superhelttegneserie, og at skurken har laget en særlig farlig gift, men jeg synes det er vanskelig å tro at han kan sette personer som er langt mektigere enn ham selv, ut av spill..

Det er en effektiv måte å vise at vi står overfor en formidabel trussel. Problemet er at selve omfanget av trusselen begynner å virke lite troverdig.

Og det er enda en ting jeg ikke helt får til å stemme: de fysiske evnene hans..

Historisk har den største faren ved ham vært intelligensen, grusomheten, uforutsigbarheten og evnen til å manipulere andre. Han har aldri trengt å konkurrere fysisk med Batman for å bli hans mest fryktinngytende fiende.

Her møter vi derimot en Joker med ekstraordinær utholdenhet og hastighet, som kan stå imot hovedpersonen i situasjoner som normalt ville vært for mye for ham.

Tegneserien introduserer elementer som skal forklare disse evnene, særlig et mystisk regenererende stoff. Men at manuset finner en forklaring, betyr ikke at den er overbevisende..

Og jeg mener Snyder gjør en liten feil ved å overdrive kreftene hans så voldsomt. Jokeren var allerede farlig nok uten å måtte forvandles nesten til et overmenneske.

En trussel større enn historien som bygger den opp

Alt dette betyr ikke at Endgame er en dårlig tegneserie. Langt ifra.

Snyder viser fortsatt hvor godt han kjenner Batman og figurene rundt ham. Forholdet mellom Bruce og Jokeren blir godt skildret og utvikler seg, historien har sterke øyeblikk, og det er vanskelig å slutte å lese fordi det stadig skjer noe.

Problemet er at trusselen virker større enn selve historien som skal utvikle den. Ekstreme situasjoner, avsløringer og spektakulære oppgjør hoper seg opp, men etter hvert blir det vanskelig å føle alvoret i alt som skjer.

Her kommer følelsen tilbake av at vi hele tiden ser Batmans største prøvelse. Akkurat som i hver tidligere historie.

Og dessuten kommer oppgjøret med Jokeren relativt kort tid etter Death of the Family, en annen historie som allerede hadde utforsket forholdet mellom dem.

Med større avstand mellom de to historiene ville skurkens tilbakekomst sannsynligvis hatt større virkning.

Vi må også huske at den opprinnelige ideen var at dette skulle være periodens siste eventyr, derav tittelen. Den episke avslutningen, Batmans utvikling som helt og denne siste kampen passet perfekt inn i den tanken.

Det er faktisk nettopp den følelsen tegneseriens slutt etterlater. Det ville vært en svært god, nesten fremragende avslutning på en stor Batman-periode.

Men det ble det ikke. Og det påvirker helhetsinntrykket.

Greg Capullo leverer fortsatt på høyt nivå

Når det gjelder tegningene, har jeg få innvendinger.

Greg Capullo viser igjen at han forstår nøyaktig hva slags Batman Snyder vil fortelle om. Actionscenene fungerer strålende, figurene formidler følelser og styrke, og komposisjonene passer til manusets grenseløse ambisjoner.

Han er også svært god til å fremstille Jokeren og veksler mellom det groteske utseendet hans og virkelig skremmende øyeblikk.

Når det er sagt, når han ikke høydene fra Zero Year, der tegningene og fargene nådde ekstraordinære nivåer. Her holder han fortsatt et svært høyt nivå, men det var noe helt annet.

Det beste med Batman: Endgame

• Forholdet mellom Batman og Jokeren, som Snyder fortsatt utvikler svært godt.
• Ambisjonene bak oppgjøret, særlig hvis vi ser det som en historie som opprinnelig skulle avslutte en periode. For …
• Det ville vært en glimrende avslutning på perioden.

Det verste med Batman: Endgame

• Men det er det ikke. Og fordi det er en så episk historie midt i serien, ender den med å redusere virkningen av hver nye historie.
• Jokerens evner, særlig hvor lett han setter Justice League ut av spill og konkurrerer fysisk med Batman.

Konklusjon: en flott finale som kommer for tidlig

Batman: Endgame er nok en gang en god Batman-tegneserie, som resten av Snyders og Capullos periode, med godt utviklede figurer, en fengende trussel og imponerende tegninger.

Men den fortsetter også periodens overdrivelser. Jokeren virker altfor mektig, enkelte situasjoner er vanskelige å tro på, og det episke begynner å miste kraft fordi vi har ligget på toppnivå i altfor mange bind.

Når jeg vet at Snyder opprinnelig hadde tenkt dette som sitt farvel, forstår jeg opplegget mye bedre. Som en mellomliggende historie føler jeg derimot at Snyder nok en gang tar i bruk alt han har, selv om han fortsatt har flere historier å fortelle. 

Og ikke hvert eneste Batman-eventyr trenger å handle om verdens undergang for å være verdt å lese.

Fakta om Batman – Endgame

Opplysning	Informasjon
Originaltittel	Batman: Endgame
Anmeldt utgave (USA)	Batman Vol. 7: Endgame
Opprinnelig forlag	DC Comics
Manus	Scott Snyder
Tegninger	Greg Capullo
Tusj	Danny Miki
Farger	FCO Plascencia
Samleutgavens publisering	2015
Innhold	Batman #35–40
Sider	192, amerikansk innbundet utgave
Sjanger	Superhelter, action og thriller