Batman – Superheavy og Bloom: Snyder og Capullos mest risikable historie

Scott Snyder og Greg Capullo hadde ført Batman inn i ekstreme situasjoner gjennom de sju første bindene av DC-serien sin. Fra sammensvergelsen i The Court of Owls til oppgjørene med Jokeren i Death of the Family hadde skaperne vist at de kunne fornye klassiske sider ved figuren.

Etter Endgame, en historie som endte i en fastlåst situasjon, velger de en radikal vending: å sette Bruce Wayne til side og gjøre Jim Gordon til den nye Batman.

Det er den dristigste ideen i hele serien deres, men også den som gir mest ujevne resultater. Superheavy og Bloom, bind 8 og 9 i den amerikanske utgaven, inneholder noen fremragende ideer, usedvanlig flott tegnekunst og en ny skurk med et fantastisk utseende.  

Likevel utgjør de den svakeste historien til Snyder og Capullo så langt.

Gotham trenger en ny Batman

Etter hendelsene i Endgame står Gotham uten sin beskytter. Byen trenger en ny Batman, og myndighetene bestemmer seg for å finne en erstatter. Valget faller på Jim Gordon, som forlater sin tradisjonelle rolle, tar på seg en enorm teknologisk rustning og blir superhelt.  

Men denne gangen opererer han ikke utenfor loven, men med støtte fra institusjonene. Den nye Batman har ressurser, teknologi og politiets støtte, men må også følge regler som Bruce Wayne aldri ville ha godtatt. Kanskje fordi han aldri trengte den støtten.

Mens Gordon prøver å venne seg til sin nye rolle, dukker en trussel opp: Mr. Bloom, en mystisk skikkelse som deler ut frø som gir ekstraordinære krefter til dem som bruker dem. Hans ankomst utløser en krise som setter Gothams nye beskytter på prøve.

Jim Gordon som Batman: en idé verdig Grant Morrison

Å erstatte Bruce Wayne med Jim Gordon er et like merkelig som spennende valg. Vi snakker ikke om en annen trent hevner som skal ta over, men om en erfaren politimann som er vant til å bekjempe kriminalitet fra en helt annen posisjon.

Ideen gjør det mulig å utforske et grunnleggende spørsmål: Hva ville skjedd hvis Batman forsvant? Kunne noen erstatte ham, eller er hans eksistens nettopp avhengig av Bruce Waynes personlighet, besettelser og traumer?

Dessuten skaper det en interessant motsetning å gjøre Batman til en institusjonell figur. Figuren ble skapt utenfor systemet, mens denne nye utgaven får støtte fra det. Gordon må håndtere denne dobbeltheten.

Det er akkurat et slikt tankeeksperiment som minner om Grant Morrison. Den skotske forfatteren kommer ofte med overraskende ideer i superhelttegneserier, utfordrer sjangerens konvensjoner og fører figurene inn på uventede veier.

Forskjellen er at Morrison vanligvis klarer å utvikle slike ideer bedre. Snyder skaper som vanlig en fascinerende situasjon, men utnytter ikke alltid alle mulighetene. Eksperimentet fungerer som et utgangspunkt, selv om utviklingen blir mindre interessant enn man kunne håpe.

Mr. Bloom: en urovekkende og underlig skurk

Det største problemet med disse to bindene har et navn: Mr. Bloom.

Designet hans er helt spesielt. Han er en ekstremt tynn skikkelse med lange lemmer og et unaturlig utseende som minner litt om Slenderman. Han virker urovekkende og skiller seg ut selv blant Batmans eksentriske fiender, med et preg som trekker historien mot skrekk.

Problemet oppstår når vi prøver å forstå figuren.

Kreftene, opprinnelsen og de egentlige motivene hans blir ikke godt nok forklart i denne historien. Vi vet at han bruker frø som kan forvandle andre mennesker, men reglene som styrer evnene hans, og omfanget av planene hans forblir uklare..

Kanskje vil senere opptredener gi figuren mer dybde. I disse to bindene er Bloom likevel langt mer interessant på grunn av utseendet og kreftene enn på grunn av alt som ligger bak.

Det skader en historie som trengte en sterk motstander for å balansere det dristige utgangspunktet.

Greg Capullo spiller fortsatt i en egen liga

Heldigvis fortsetter Greg Capullo å vise hvorfor arbeidet hans er en av de største styrkene ved denne serien.

Sidekomposisjonene hans er enda kraftigere. Plasseringen av rutene, perspektivene og måten han tegner figurene på, formidler bevegelse og dramatikk.

Den visuelle kontrasten mellom Gordons enorme rustning og den spinkle siluetten til Mr. Bloom er slående. To radikalt ulike design som er en fryd å se sammen i den samme ruten.

Det er tydelig at Capullo ikke nøyer seg med å illustrere manuset: Han tilfører hver sekvens personlighet, rytme og betydelig visuell kraft.

Twenty-Seven: den lille store overraskelsen til slutt

Merkelig nok er det jeg liker aller best i disse to bindene, ikke en del av hovedhistorien.

I det amerikanske bindet finner vi på slutten av Bloom historien Twenty-Seven, en kortfortelling skrevet av Scott Snyder og tegnet av Sean Murphy, opprinnelig publisert i Detective Comics #27..

Fortellingen forestiller seg at Batman kan videreføres gjennom århundrene ved hjelp av et system som skaper nye Bruce Wayne hvert 27. år. Det er en overraskende og urovekkende science fiction-idé som passer figuren svært godt.

Den knytter seg dessuten direkte til spørsmålet som ligger til grunn for Superheavy. Mens hovedhistorien utforsker hva som skjer når Batman forsvinner, spør denne fortellingen hva som ville skjedd hvis han kunne eksistere for alltid. En idé forfatteren vil utvikle videre i det neste og siste bindet av serien.

På bare noen få sider utvikler Snyder og Murphy et spennende konsept som jeg ærlig talt syntes var sterkere enn store deler av hovedkonflikten i disse bindene.

Konklusjon: et modig, men ujevnt forsøk

Batman: Superheavy og Bloom viser at det å ta sjanser ikke alltid gir gode resultater. Snyder presenterer en av sine mest originale ideer, men svakhetene ved Mr. Bloom hindrer helheten i å nå nivået til tidligere historier som Zero Year..

At Gordon erstatter Batman, Capullos fantastiske tegninger og den glimrende ekstrahistorien på slutten veier delvis opp for svakhetene. Det er et langt mer ambisiøst eksperiment enn enkelte tidligere historier, særlig overgangsbindet Graveyard Shift – men ikke mer tilfredsstillende.

Misforstå meg rett: Dette er ingen dårlig tegneserie, slett ikke. Men det er en idé som kunne ha vært utnyttet langt bedre.

Det beste med Batman: Superheavy og Bloom

• Ideen om å erstatte Bruce Wayne midlertidig med Jim Gordon.
• Sidekomposisjonene og Greg Capullos spektakulære tegninger.
• Twenty-Seven, en fantastisk ekstrahistorie av Snyder og Sean Murphy.

Det svakeste ved Batman: Superheavy og Bloom

• Mr. Bloom mangler en tydelig karaktertegning.
• Historien utnytter ikke hele potensialet i grunnideen.
• Helheten er svakere enn Snyder og Capullos tidligere historier.

Fakta

Egenskap	Opplysninger
Originaltitler	Batman Vol. 8: Superheavy og Batman Vol. 9: Bloom
Serie	Batman (The New 52)
Forlag	DC Comics
Hovedforfatter	Scott Snyder
Hovedtegner	Greg Capullo
Hovedtusjer	Danny Miki
Andre tegnere	Jock, Yanick Paquette og Sean Murphy
Samlede hefter	Batman #41–50 og tilleggsmateriale
Utvalgt ekstrahistorie	Twenty-Seven, av Scott Snyder og Sean Murphy
Utgivelse av hovedheftene	2015–2016
Amerikanske samleutgaver	2016
Sider	160 (Superheavy) og 184 eller 200 (Bloom, avhengig av utgave)
Sjanger	Superhelter, action, science fiction
Vurdering	3/5