2025: slutten på en æra (og begynnelsen på en annen)

Noe har gått i stykker i den digitale verden i året vi har lagt bak oss:

• Arturo García (Cerdo Estratega) bytter markedsføring med snekring.
• Isra Bravo kunngjør at han slutter med copywriting for å skrive bøker.
• Fran fra EmprendeMelón går av med pensjon.
• Genbeta stenger for godt.
• JotDown og AcademiaPlay vurderer det.

Og på toppen av det hele setter Robe Iniesta, den beste poeten i spansk rock, også punktum for en epoke.

For et år, altså.

For min del har det, som vanlig, også vært et år med drastiske endringer. I livet mitt og i virksomheten min, som frem til nå mer eller mindre har vært det samme.

Som hvert år skriver jeg et innlegg om alt som har skjedd og hvorfor jeg tok hver beslutning, i tilfelle du befinner deg i en lignende situasjon og vil ha førstehåndsinformasjon før du tar et feiltrinn.

Derfor, og også for min egen del, for å rydde i tankene og huske hvorfor jeg gjorde hver ting, kommer her oppsummeringen min av 2025 og det som venter i 2026.

Og det er ikke lite.

Oppsummeringen av 2025

Dette har vært et år med endring. Med overgang. Og som med enhver viktig endring på dette stadiet i livet, koster det.

Derfor har det ikke vært en enkel øvelse, men samtidig har det vært veldig fint.

Jeg skal forklare årsakene ut fra hver av delene som er involvert:

• Det personlige.
• Det profesjonelle.
• Investeringene mine, som veier tungt i beslutningene jeg har tatt.

Jeg skal prøve å oppsummere så kort som mulig hva hver del har gitt.

#1. Privat

Å jobbe i gjennomsnitt 60 timer i uken i 2024 hadde en hensikt:

Å bygge opp den økonomiske bufferen så mye som mulig, slik at vi kunne få barn i 2025 med størst mulig trygghet.

Og etter et langt og vanskelig risikosvangerskap ble Enrique født i juni.

Med ham falt alle mine forutinntatte forestillinger om farskapet sammen. I mitt tilfelle ble det tydelig at jeg bare ventet og så, og at jeg slett ikke visste hva det innebar.

Likevel har jeg fra første stund vært veldig, veldig glad for den lille, som har blitt sentrum i livene våre.

Som det bør være.

Hvis du er far, vet du allerede hva det betyr.

Hvis du ikke er det, husk at alt endrer seg mer enn du tror. Og at hver dag er et nytt eventyr, med deler som er ekstremt morsomme og andre som ikke er morsomme i det hele tatt.

Ja, det synes jeg er en god oppsummering av hvordan det er å bli far for første gang.

På det personlige planet hadde vi også planlagt et boligbytte, men risikosvangerskapet — Sofi måtte holde sengen fra uke 20 — og en annen grunn som jeg forteller om senere, har gjort at vi har utsatt det i minst halvannet år.

Minst. Det kan godt bli enda lenger.

#2. Profesjonelt

Hvis det har skjedd en svært viktig endring privat, ligger den profesjonelle delen ikke etter. Dessuten har den flere fronter:

1. Virksomheten min.
2. Konsulentvirksomheten min.
3. Opplæring og mentoring.
4. De personlige prosjektene mine.

Alle, absolutt alle, har allerede blitt vesentlig endret eller kommer snart til å bli det.

Virksomheten min

Som jeg fortalte tidligere, solgte jeg eierandelene mine i holdingselskapet til partnerne mine i april, selv om jeg i praksis allerede hadde vært helt frakoblet den daglige driften siden januar.

Det betyr at jeg forlot prosjektet jeg hadde vært involvert i i tolv år (åtte på heltid).

Fra den ene dagen til den andre endret hverdagen min seg radikalt: Jeg trengte ikke lenger å åpne PC-en og sjekke gårsdagens salg, trafikkanaler og betalinger.

Nå var det tid for noe annet.

Den første dagen ga det meg en viss svimmelhet, men siden jeg hadde andre ting å holde på med, gikk det raskt over.

I tillegg ble vi i salgsvilkårene enige om ett års samarbeid fra min side i form av bedriftsrådgivning, mer rettet mot den operative delen og offlinevirksomhetene enn mot onlinedelen, som jeg hadde hatt ansvar for frem til da.

I april 2026 avsluttes denne konsulentperioden, men med tanke på de gode resultatene kan det kanskje føre til en annen type samarbeid, trolig rundt andre prosjekter som ikke er knyttet til den digitale sektoren.

Vi får se.

Det jeg kan si, er at jeg er svært fornøyd både med hvordan uttredelsen har gått og med dette året med samarbeid med partnerne i offlinekanalen, som jeg samarbeidet mindre med da jeg var inne i virksomheten. Det er fortsatt litt pussig.

Arbeidet mitt som konsulent

Da jeg først hadde forlatt den daglige driften av selskapet, forsvant svimmelheten jeg nevnte raskt, fordi jeg fra februar trappet opp arbeidet med en av kundene mine, Disruptivos, der jeg brukte tjue timer i uken på å hjelpe dem med omvandlingen av byrået til et konsulentselskap.

Som jeg hadde regnet med, siden vi allerede hadde samarbeidet om flere prosjekter tidligere og jeg kjente ledelsen i selskapet, har selve arbeidet fungert svært godt på alle nivåer.

Derfor kommer vi, selv om avtalen gjaldt til slutten av året, til å forlenge den noen måneder.

Med enkelte endringer, selvsagt.

Når det gjelder resten av kundene, har jeg avsluttet samarbeidet med de fleste. Og som jeg allerede skrev i nyhetsbrevet mitt (abonner gratis her), har jeg ikke lett etter nye, snarere tvert imot.

Grunnen er ganske enkelt at jeg visste at det tar tid å være far. Og jeg tar heller de timene fra arbeidet enn fra den daglige treningen eller søvnen.

Så med tanke på å slutte å tilby tjenester bestemte jeg meg for ikke å ta inn nye kunder til bedriftsrådgivning.

Litt synd på en måte, fordi jeg har måttet takke nei til noen sterke prosjekter som jeg gjerne skulle ha gjennomført, men når det ikke er plass til alt, gjelder la folk gå ut før du går inn.

Arbeidet mitt som lærer

Når det gjelder fysisk undervisning, ønsket jeg å redusere deltakelsen min i markedsføringsmasteren ved ESESA — skolen jeg har samarbeidet med siden de startet dette masterprogrammet — men det lot seg ikke gjøre.

Tvert imot har den ikke blitt redusert, men økt: For første gang har jeg ansvar for å veilede studentenes TFM-er (masteroppgaver), i tillegg til å undervise i de to vanlige fagene mine.

Dette er virkelig å ta farvel med stil, for før jeg takket ja gjorde jeg det klart at dette er mitt siste år som lærer. I hvert fall med denne arbeidsmengden.

Å holde en masterclass om ecommerce eller AI utelukker jeg likevel ikke. Men da er det snakk om mye lettere temaer som krever lite eller ingen forberedelse.

Og det var alt om den fysiske undervisningen.

På nettdelen hadde jeg tenkt å lansere to nye kurs, noe som i praksis viste seg umulig.

Selv om jeg allerede hadde planlagt dem, gjør det absolutt ingenting at de ikke ble laget. Igjen har jeg valgt å prioritere andre ting. Alt er i orden.

Forresten kan jeg allerede nå si at det kommer betydelige endringer i nettkursene mine i 2026.

Personlige prosjekter

Som du kanskje har merket hvis du abonnerer på nyhetsbrevet mitt eller følger meg på LinkedIn eller på min YouTube-kanal, , har publiseringstakten falt betydelig etter at Enrique ble født.

Grunnen kan du nok forestille deg, med én nyanse:

Hvis jeg ikke lenger leter etter kunder, men vil slutte å tilby tjenester, blir det å publisere blogginnlegg en hobby og ikke en virksomhet.

Og ja, for flere år siden, da jeg ikke hadde konsulentvirksomheten, men hadde tid, jobbet jeg med bloggen av ren interesse.

Nå som jeg ikke har den tiden, må jeg ærlig innrømme at det har vært vanskelig å fortsette å skrive i det minste frem til slutten av året og ikke ta en pause på ubestemt tid tidligere, noe jeg nå kommer til å gjøre.

I hvert fall slik jeg har jobbet de siste årene, for også her kommer det endringer med tanke på 2026. Lenger nede forteller jeg mer.

#3. Investeringene mine

Her har (nesten) alt fortsatt som før.

Generelt kan jeg ikke klage: Mine fond har gitt en mer enn anstendig avkastning (10 %), og mine aksjer har gått helt fantastisk. Det er det som skjer når man har Nvidia og Palantir i porteføljen, med avkastning på over 500 % siden jeg kjøpte dem for noen år siden.

Men på eiendomssiden har jeg fortsatt huset der en leietaker blir boende uten å betale.

Jeg har i det minste fått en dato for rettssaken: april 2027.

Ja, 2027. Selv om kontrakten utløp i 2023.

Fire år for å kunne få tilbake ditt eget hus. Og da har jeg ikke engang nevnt gjelden de etterlater seg eller hvilken tilstand boligen vil være i når jeg får den tilbake.

Dette er altså loven som gjelder i landet vårt, og den har fått to konsekvenser:

For det første er dette enda en grunn til at vi ikke har flyttet tidligere. Før alt er fullstendig løst, er det best å ikke ta noen steg i noen retning.

For det andre kommer pengene jeg hadde satt av på konto til kjøpet av det nye huset, ikke til å stå stille i banken i to eller tre år; jeg investerer dem allerede.

Selv om dette vil øke avkastningen på investeringene de kommende årene, var det slett ikke nødvendig.

Nei, for den nåværende avkastningen min sammen med salget av selskapet har gjort det mulig for meg å nå det jeg har jobbet mot i mange år:

Å oppnå økonomisk frihet.

Som i mitt tilfelle ikke betyr å ha en Lambo utenfor døren.

Eller å spise middag hver dag på en Michelin-restaurant.

Men det betyr at jeg fra nå av kan bruke hundre prosent av hver dag på det jeg vil, noe som en stor del av tiden ganske enkelt vil være å være far.

Hva jeg skal gjøre med resten av timene, forteller jeg i neste punkt, men som sagt er det definitivt slutt på å tilby tjenester.

Et kapittel avsluttes.

Slutten på en syklus.

Sayonara, baby.

Til slutt blir det ikke i 2025 som jeg hadde planlagt, men i 2026. Som 42-åring, to år senere enn jeg en gang satte meg som mål.

Til tross for forsinkelsen, not bad.

Planene mine for 2026

Når det er sagt, skal jeg da bare legge meg på sofaen og sluke alle seriene på Netflix, HBO og Apple TV som jeg fortsatt har til gode?

Nei.

Jeg har andre planer som frister mer. De er disse.

#1. Privat

Veldig kort og enkelt. Prioriteten min i år er den jeg allerede har nevnt: å bruke flere timer på familien.

Og det til tross for at 2025 uten tvil var året vi tilbrakte mest tid sammen.

Men jeg koser meg enormt med det. Jeg har det virkelig fint med dem, så det er på tide å utvide disse stundene.

Selvfølgelig fortsetter jeg å sove sju til åtte timer hver dag og trene i femti minutter daglig. Det bestemte jeg meg for for flere år siden, og det er ingen vei tilbake.

• Familie.
• Trening.
• Hvile.

Det er den overordnede planen min.

Enkelt, ikke sant?

Det er det.

Og jeg liker at det er slik.

#2. Profesjonelt

Jeg har allerede fortalt det viktigste, nemlig at jeg definitivt slutter å tilby tjenester, men her er hvordan jeg skal gjøre det på hvert område:

Hos Disruptivos reduserer jeg samarbeidet fra dagens tjue timer i uken til bare ti. Og det i de neste tre til seks månedene. Ikke lenger.

Fokuset mitt blir todelt:

1. Å sørge for at alle konsulentprosessene er dokumentert og godt bygd opp for hver type virksomhet (et ecommerce-selskap trenger ikke det samme som et selskap basert på leadgenerering eller et SaaS)
2. Å automatisere alle delene som kan automatiseres.

I denne sammenhengen er n8n, Gemini og Notebook en helt rå arbeidsstack for enhver konsulent. De er som en drøm som har gått i oppfyllelse.

Hvis du jobber som konsulent innen digital forretningsutvikling, regner jeg med at du allerede bruker dem.

Hvis du ikke gjør det, men vurderer det, bør du begynne å teste dem med én gang.

Seriøst, du kommer til å takke meg.

Hos Yo pongo el hielo og ESESA avslutter jeg samarbeidet i henholdsvis april og mai.

Med dette avsluttes et svært viktig kapittel i karrieren min: henholdsvis tretten og sju års innsats, småtteri…

Som jeg sa tidligere, får vi se om det dukker opp noe nytt med mine tidligere partnere, men i så fall vil det uansett være en ny og annerledes virksomhet.

Foreløpig betrakter jeg tiden min i begge som avsluttet i løpet av dette første halvåret.

Til slutt kan dette interessere deg:

Jeg kommer til å slutte å tilby nettkursene mine.

Ja, jeg skal slutte å selge kursene mine for alltid.

Jeg har ennå ikke fastsatt noen dato, fordi den avhenger av enkelte faktorer som ikke er avklart akkurat nå, men beslutningen er tatt.

Jeg må også offentliggjøre hvordan salget skal avsluttes.

Jeg har opplegget i hodet, men har ennå ikke skrevet det ned, så jeg forklarer det når tiden er inne.

Jeg kan allerede si at det kommer en liten overraskelse.

Hvis du lurer på om grunnen er at kursene har blitt utdaterte, er svaret nei.

De er like aktuelle som noen gang. Det er fordelen med å fokusere på grunnlaget i et fag og ikke på motepregede kunstgrep.

Grunnen er en annen.

Den forteller jeg om nå.

#3. Personlige prosjekter

Jeg tar dette ut av den profesjonelle delen, fordi det egentlig ikke lenger gir mening å plassere det der.

I år jobber jeg med to prosjekter.

På den ene siden denne nettsiden du leser.

Yago Gonzalez – Negocio Digital (yagogonzalez.com)

Etter å ha tenkt mye har jeg bestemt at nettsiden min, som frem til nå har fokusert på innhold om digital virksomhet, skal utvide perspektivet og rette seg mot temaer innen Digital kultur.

Begrepet digital kultur omfatter alt som har med digitale virksomheter å gjøre, men også mye mer, som underholdning, teknologi og annet innhold.

Nettsiden kommer altså til å endre seg.

Hvor mye vet jeg ærlig talt ikke, fordi det foreløpig verken finnes en dato for endringen eller en fastsatt ramme for den (nytt design, nye kategorier, bare andre typer innhold?).

Det som derimot endrer seg, er målet: Jeg skriver ikke lenger for virksomhetens skyld, men for fornøyelsens skyld. Fordi jeg liker det og har lyst. Det gjør alt mye lettere.

Når tiden er inne, i andre halvdel av 2026, setter jeg i gang og konkretiserer alt ordentlig.

Jeg begynner å lage det nye innholdet — jeg har allerede skrevet ned over tretti ideer — og når det er publisert, forklarer jeg endringene og grunnene til dem.

I et innlegg som dette.

Men foreløpig skal du huske at jeg beholder domenet (det var beslutningen som tok lengst tid å ta), og jeg kommer heller ikke til å bruke underdomener.

Før jeg begynner med endringen i andre halvår, vil fokuset mitt de første månedene ligge på det andre prosjektet mitt.

Eller rettere sagt på prosjektet til partneren min.

Pincelada de Historia

Det er et veldig fint prosjekt som handler om å hjelpe elever og lærere med å få glede av et virkelig fascinerende fag. I hvert fall når det blir forklart godt.

Det er et prosjekt som omfatter nettsiden (pinceladadehistoria.com), ), sosiale medier og fysiske bøker. Foreløpig, for det ser ut til at vi kommer til å legge til et annet aktivum.

Prosjektet har et solid grunnlag:

• Innhold.
• Følgere.
• Muligheter.

Men virksomheten må defineres helt på nytt, fordi den frem til nå bare har tjent penger gjennom royaltyene forlaget betaler Sofía for salget av bøkene og gjennom noen altfor sporadiske samarbeid med bedrifter.

Tanken er å gjøre prosjektet til en kilde til tilbakevendende månedsinntekter, som ikke blir enorme — særlig ikke det første året — men som trolig gjør at Sofía slutter å undervise for å konsentrere seg helt om dette.

Det er det som skjer når man for lenge siden har overbevist henne om fordelene ved investeringer i stedet for å la pengene stå på en BBVA-konto med null komma null prosent avkastning.

Jeg har allerede begynt med det grunnleggende i ethvert digitalt prosjekt:

• Forretningsplan.
• Mål.
• Prosjektets ownership : kontoer, passord, migrering av hosting og domener… Den grunnleggende klargjøringen før den strategiske delen begynner.

Jeg er virkelig spent på å se om jeg klarer å bygge en virksomhet rundt noe som ligger så langt fra min core som historieundervisning på ungdomsskole og videregående.

Og sosiale medier, som jeg hater — eller la oss si: liker svært lite.

Men som jeg alltid sier:

Vi kom for å spille.

På denne tiden neste år forteller jeg hvordan spillet gikk for oss.

#4. Investeringer

Til slutt kommer investeringene.

Frem til nå har alle investeringene mine vært ganske passive, men jeg har allerede begynt med andre av mer aktiv karakter.

De som har fungert, fortsetter som før, men nå legger jeg til et lag med handling og innsats som etter planen skal øke avkastningen min med noen prosentpoeng.

De første eksperimentene går veldig bra, og derfor føler jeg det samme som med Pincelada de Historia: Jeg gleder meg til å kunne sette tennene skikkelig i det og bruke flere timer på det.

Alt til sin tid; du vet allerede at prioriteringene mine akkurat nå ligger et annet sted 😉

Konklusjoner

2024 var det siste året da alt gikk oppover. I virksomheten min og i livet mitt.

2025 var vendepunktet.

Og 2026 blir året da nedoverbakken begynner.

Hvis du har syklet for moro skyld og tilbakelagt noen titalls kilometer på vei eller i terreng, vet du — med mindre du er litt masochistisk — at det morsomme ikke er oppstigningen, men nedkjøringen.

Og det er det jeg skal begynne med nå. Jeg kunne ikke vært mer entusiastisk.

Men klatringen har ikke vært enkel. Ikke i det hele tatt.

Det har vært mange år med tøffe øyeblikk. Svært tøffe.

Tre eller fire dukker opp i hodet mitt akkurat nå som jeg ikke ville ønsket min verste fiende og som har gitt meg mange uker med søvnløse netter.

Men nå som jeg har nådd dette punktet, mener jeg at det til tross for alt har vært verdt det.

Derfor håper jeg at denne artikkelen oppnår én ting.

Bare én ting:

At den tenner en liten flamme i deg.

At den minner deg på de drømmene du en gang hadde, ikke som barn, men som voksen. På universitetet eller omtrent da.

Mye mer realistiske drømmer, men ennå ikke knust og skjøvet inn i den mørkeste kroken av hjernen av hamsterhjulet vi blir fanget i fra den alderen.

Hvis denne artikkelen, nå som du har kommet så langt, hjelper deg med å kjempe for drømmene dine, motiverer deg eller i det minste får deg til å huske dem, har den oppfylt målet sitt.

Godt 2026.