Jeg leste From Hell, tegneserien av Alan Moore og Eddie Campbell, for rundt tjue år siden. Jeg husker selvsagt ikke alle detaljene, men jeg husker London slik Campbell tegnet byen: skitten, fuktig, elendig og dypt splittet av klasseskiller.
Filmen til Hughes-brødrene med Johnny Depp klarer å gjenskape den følelsen svært godt på lerretet. Problemet er at mens tegneserien brukte forbrytelsene til Jack the Ripper for å fortelle noe langt mer ambisiøst, ender denne filmatiseringen opp som en konvensjonell thriller. Underholdende, ja, men med lite særpreg.
Et troverdig viktoriansk London
Atmosfæren er det beste ved From Hell. Gatene i Whitechapel virker konstant våte, lokalene er fulle av røyk og skitt, og boligene til de fattige står i sterk kontrast til stedene overklassen ferdes. Det er en slik setting der man nesten kan kjenne kulden og fuktigheten.
Ulikheten kommer også frem i hvordan personene kler seg, snakker og lever. Foto og produksjonsdesign fungerer utmerket sammen og gjør London i 1888 troverdig.
Det minnet meg om det Eddie Campbell oppnådde med tegningene sine, om enn med andre virkemidler. Tegneseriens svart-hvitt-tegninger var røffe, noen ganger nærmest skitne. Filmen er langt mer visuelt slående, men beholder den trykkende stemningen som passet historien så godt.
Et spennende plott som ender med å bli typisk
På papiret høres blandingen fantastisk ut: Jack the Ripper, en sammensvergelse knyttet til den britiske kongefamilien, frimureriet og en detektiv som ser syner av drapene. Ingrediensene til en virkelig god thriller.
Synd at det ikke blir slik.
For det finnes scener som vekker interesse. Etterforskningen holder på oppmerksomheten, og mysteriet har noen bemerkelsesverdige øyeblikk. Problemet er at filmen etter hvert tyr til stadig mer velkjente løsninger: spor, mistenkte, avsløringer og en svært kunstig kjærlighetshistorie som tilfører lite følelser.
Det er ingen kjedelig film, men den overrasker heller ikke. Utgangspunktet har gode ideer – noe annet skulle bare mangle når man filmatiserer et slikt kunstverk – men jeg savner en mer original måte å utvikle dem på.
Hva som endres fra Alan Moores tegneserie
Mye. For mye. Og jeg sier det vel vitende om at originalverket er svært vanskelig å filmatisere på grunn av ambisjonene og omfanget. Likevel kunne man ha kommet litt nærmere.
I den grafiske romanen var ikke etterforskningen det viktigste. Moore brukte drapene til å utforske det viktorianske samfunnet, forholdet mellom makt og vold, Londons arkitektur og esoteriske forestillinger fra den tiden.
Han viet også langt mer plass til motivene og tankegangen til personene som var involvert i sammensvergelsen. Resultatet var en tett, merkelig og ganske urovekkende historie som handlet om langt mer enn å finne ut hvem som drepte disse kvinnene. Det visste man faktisk nesten fra starten.
Hughes-brødrene velger en enklere vei. De gjør morderens identitet til kjernen i mysteriet og lar inspektør Abberline, spilt av Johnny Depp, stå i sentrum. Synene hans tilfører et overnaturlig element som passer filmen, men gjør også etterforskningen avhengig av et ganske beleilig grep i manuset.
Jeg forstår at en totimersfilm ikke kan ta med alt Moore fortalte. Men når stoffet forenkles så mye, forsvinner også mye av det som gjorde det interessant.
Mary Kelly og en kjærlighetshistorie som svekker troverdigheten
En annen viktig endring er romansen mellom Abberline og Mary Kelly, spilt av Heather Graham. Den hadde ikke samme betydning i tegneserien, og i filmen er den heller ikke godt nok utviklet til å virke troverdig.
Dessuten er det en visuell detalj som virkelig tok meg ut av historien. Mary Kelly ser altfor pen og velstelt ut med tanke på de knallharde leveforholdene hun angivelig deler med venninnene sine. De andre kvinnene ser derimot langt mer ut som de hører hjemme i fattigdommen i Whitechapel.
Jeg skjønner at dette kan være et forsøk på å skape en attraktiv romantisk hovedperson ved siden av Johnny Depp. Men det står i så sterk kontrast til filmens ellers ekstraordinære miljøskildring at realismen svekkes. Nettopp der From Hell skinner sterkest, virker denne figuren minst troverdig.
Konklusjon: en filmatisering som ikke når helt opp
From Hell er en grei film med praktfull atmosfære og et utgangspunkt som kombinerer mange fristende elementer. Men handlingen er lite original, romansen overbeviser ikke helt, og filmatiseringen mister mye av kompleksiteten i tegneserien.
Den er verdt å se for gjenskapingen av det viktorianske London, utgangspunktet for handlingen og enkelte spesielt vellykkede øyeblikk. Men hvis du har lest verket til Moore og Campbell, er det vanskelig å ikke tenke på alt som har gått tapt underveis..
Fakta om From Hell
| Opplysning | Informasjon |
| Originaltittel | From Hell |
| Tittel i Spania | Desde el infierno |
| År | 2001 |
| Regi | Albert Hughes og Allen Hughes |
| Manus | Terry Hayes og Rafael Yglesias |
| Basert på | From Hell av Alan Moore og Eddie Campbell |
| Hovedroller | Johnny Depp, Heather Graham, Ian Holm og Robbie Coltrane |
| Musikk | Trevor Jones |
| Foto | Peter Deming |
| Spilletid | 122 minutter |
| Sjanger | Thriller, mysterium og historisk skrekk |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ For dem som liker historiske thrillere og etterforskning av Jack the Ripper.✔️ For dem som setter pris på godt foto, produksjonsdesign og mørk atmosfære.
✔️ For dem som har lest tegneserien til Alan Moore og Eddie Campbell.
✔️ For dem som liker historier med forbrytelser, sammensvergelser og esoteriske elementer.
Hvem den ikke passer for
❌ For dem som forventer en trofast filmatisering av kompleksiteten i originaltegneserien.❌ For dem som er ute etter en original og overraskende kriminalhistorie.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler From Hell om?
Filmen følger inspektør Frederick Abberline mens han etterforsker Jack the Rippers drap i London i 1888 og avdekker spor etter en sammensvergelse.
Er From Hell basert på en tegneserie?
Ja. Den bygger på den grafiske romanen From Hell, skrevet av Alan Moore og tegnet av Eddie Campbell, selv om den gjør store endringer i historien og personene.
Hva er de viktigste forskjellene mellom tegneserien og filmen?
Tegneserien går mye dypere inn i det viktorianske samfunnet, makt og okkultisme. Filmen forenkler disse elementene og konsentrerer seg om politietterforskningen og forholdet mellom Abberline og Mary Kelly.
Er filmen From Hell tro mot Alan Moores tegneserie?
Den beholder personer, miljøer og deler av sammensvergelsen, men endrer fortellermåten betydelig. Atmosfæren er et av elementene som er best overført fra originalen.
Hvem spiller inspektør Abberline i From Hell?
Johnny Depp spiller Frederick Abberline, politiinspektøren som etterforsker drapene i Whitechapel.
Er sammensvergelsen i From Hell virkelig?
Den er ikke historisk bevist. Filmen bruker teorier om Jack the Ripper, den britiske kongefamilien og frimureriet som grunnlag for en fiktiv historie.
Hvor lenge varer filmen From Hell?
Den varer i omtrent 122 minutter, altså to timer og to minutter.
Er From Hell verdt å se?
Ja, spesielt på grunn av den fremragende skildringen av det viktorianske London og den spennende blandingen av mysterier og sammensvergelser. Handlingen er imidlertid ganske konvensjonell og mister noe av rikdommen i tegneserien.
Legg igjen en kommentar