Crimson Rivers 2: en veldig Dan Brown-aktig oppfølger

La oss si det klart: Crimson Rivers 2: Angels of the Apocalypse er klart og objektivt dårligere enn den første. Jeg tror ikke det er så mye å diskutere der.

Originalen hadde en mye sterkere atmosfære, en etterforskning med litt mer logikk og, fremfor alt, en hovedduo med langt mer karisma. 

Denne andre delen beholder Jean Reno som Pierre Niemans, men endrer alt annet nok til at filmen faller flere hakk.

Her går handlingen rett inn i religiøs thriller, konspirasjoner, symboler, ninjamunker, apokalypse og gamle hemmeligheter. Altså en veldig Dan Brown-aktig film, men med mindre narrativ eleganse og langt mer overdreven action.

Det beste man kan si, er at den ikke er kjedelig, godt hjulpet av den stramme spilletiden. Den har tempo og kan sees uten altfor mye anstrengelse. 

Problemet er at den virker mye mindre ambisiøs enn den første, med den følelsen av en funksjonell videobutikk-oppfølger som er laget for å ri på suksessen uten å bekymre seg for mye for å holde nivået.

For The Crimson Rivers var ikke et mesterverk, men den hadde personlighet. Denne andre delen virker derimot mer interessert i å hope opp slående elementer enn i å bygge en historie som i det minste henger noenlunde sammen.

En veldig Dan Brown-aktig handling

Handlingen i Crimson Rivers 2 dreier seg om en dobbel etterforskning —som, slik som i forgjengeren, ender opp med å bli én— med mord, religiøs symbolikk og en trussel som, selvfølgelig, blir større og større etter hvert som filmen går. 

Jeg skal ikke gå inn i detaljer, for det er heller ikke nødvendig å spoile noe, men tonen er veldig gjenkjennelig: kirker, hemmeligheter, gamle tekster, konspirasjoner og en høytidelighet i regi og iscenesettelse som prøver å vise oss at alt er veldig mye dypere.

Spoiler: den klarer det ikke.

Problemet er at her, i motsetning til i Browns verk, virker alt presset inn med makt. Som om noen hadde tatt en rekke iøynefallende sjangerbiter og plassert dem etter hverandre på skjermen uten å spørre seg særlig om de passer sammen.

Her er alt overdrevet, og logikken glimrer med sitt fravær.

Ninjamunker som driver med parkour

Det mest kuriøse med filmen, og trolig det vanskeligste å ta seriøst, er alt rundt de munkene som er kledd som ninjaer og har lignende ferdigheter, og som beveger seg rundt med en smidighet som virker hentet fra en helt annen type handling.

Ideen er morsom, det skal jeg ikke nekte for: å se munker drive med parkour, jage og drepe folk er litt komisk. Selv om jeg tviler på at det var verkets intensjon.

Det tåler ikke en seriøs analyse. Og filmen virker ikke klar over hvor absurd den delen er. Hvis den omfavnet galskapen mer, ville den kanskje vært morsommere. Men den presenterer det med en alvorlighet og pompøsitet som til slutt jobber mot den.

Det kunne ha vært en morsom actionthriller. I stedet er det noe som prøver å være transcendent og mørkt, og med disse byggesteinene er det umulig å få til.

Det beste med Crimson Rivers 2

Det beste med filmen er Jean Reno.

Reno har fortsatt tilstedeværelse som Pierre Niemans. Han trenger ikke gjøre mye for å fylle skjermen. Han har det samme uttrykket som i første del: sliten, tørr, som en politimann som har sett for mange rare ting til å bli ordentlig overrasket lenger.

Det er ikke slik at filmen gir ham fantastisk materiale, men han holder stand. Faktisk kommer mye av det lille som fungerer fra hans tilstedeværelse, for når han er på skjermen, virker filmen litt bedre enn den er.

Det hjelper også at figuren hans allerede kommer fra første film. Du kjenner ham, vet hvordan han er, det finnes en fortrolighet. 

Det andre gode er det jeg nevnte før: den er underholdende og tidvis morsom.

Den har forfølgelser, slåsskamper, mysterier, mørke miljøer og en handling som er så overdreven at den til tider grenser til ufrivillig komikk.

Og det kan, avhengig av dagen, være grunn nok til å trykke play.

Det verste med Crimson Rivers 2

Et av problemene er byttet av Jean Renos partner.

I den første filmen Vincent Cassel spilte Max Kerkerian. Her kommer ikke den figuren tilbake, og i stedet dukker Reda opp, spilt av Benoît Magimel.

Og ja, Magimel kan være penere. Han har utstråling, passer fysisk inn i rollen som ung og mer impulsiv politimann, men han har langt mindre karisma enn Cassel. Og det merkes veldig godt.

Problemet er ikke bare at skuespilleren har mindre nærvær, men at duoen mister elektrisiteten. Reno og Cassel hadde en mer interessant spenning, en forskjell i energi som gjorde at filmen pustet bedre. I denne andre delen føles forholdet mellom Niemans og Reda flatere.

På den annen side er den mindre ambisiøs enn originalen.

Den første hadde mer atmosfære, mer personlighet. Denne andre er mer absurd og enklere. Alt er mindre gjennomarbeidet.

Den har øyeblikk som kan underholde, men den mangler originalens ambisjon. Og når handlingen prøver å virke viktig, synes kulissene altfor tydelig.

Det er ett siste punkt som ikke kan legges selve verket til last, men som påvirket opplevelsen min av å se den.

Kopien jeg så på Amazon Prime hadde svært lav bildekvalitet. Jeg vet ikke om den var i 720p eller rett og slett 480p, men den så overraskende dårlig ut.

Og i en film av denne typen, med mørke scener og mye action, merkes det ganske godt. 

Hvis den allerede virket som en videobutikkfilm på grunn av det ovennevnte, forsterket bildekvaliteten den følelsen.

Jeg vet ikke om det er likt på alle enheter eller versjoner, men min opplevelse var ganske dårlig.

Vurdering

Crimson Rivers 2 kan sees hvis du er nysgjerrig, hvis du liker Jean Reno eller hvis du vil fullføre de to filmene. Men som oppfølger til originalen senker den nivået klart.

Den har en veldig Dan Brown-aktig religiøs handling, interessante actionscener og fremfor alt ninjamunker som driver med parkour. Det er grunn nok til å se den en dag uten store forventninger. Seriøst.

Jean Reno er god, men det er ikke nok til å løfte en film som ikke er en total katastrofe, siden den lar seg se, men også glemmes ganske raskt.

Og saken er at da jeg så den første delen av The Crimson Rivers på nytt til anmeldelsen, husket jeg nesten alt. Denne, som jeg også hadde sett den gangen, husket jeg ikke engang om Jean Reno var med i. Med det tror jeg du får en veldig klar idé om hva som venter.

Fakta om Crimson Rivers 2

Felt	Data
Tittel	Crimson Rivers 2: Angels of the Apocalypse
Originaltittel	Les Rivières pourpres 2 : Les Anges de l'apocalypse
År	2004
Varighet	Omtrent 100 minutter
Regissør	Olivier Dahan
Manus	Luc Besson
Hovedrolleliste	Jean Reno, Benoît Magimel, Christopher Lee, Camille Natta, Johnny Hallyday
Sjanger	Thriller, action, mysterium
Land	Frankrike / europeisk samproduksjon
Tilgjengelig på	Amazon Prime Video, avhengig av tilgjengelighet
Karakter	2/5