Det finnes folk som liker å lese filmanmeldelser før de ser filmene. Jeg gjør det bare når jeg er i tvil om filmen er verdt det. Hvis jeg har lyst til å se en film, prøver jeg å ikke lese noe på forhånd, slik at overraskelsen blir størst mulig.
Og det gjør at vurderingen min ikke blir påvirket av tidligere meninger som fungerer som et anker. Men klart, det som også skjer, er at du av og til møter ting du ikke forventet.
Og ja, da jeg så reaksjonen fra publikum i Cannes på The Secret Agent fikk jeg veldig lyst til å se den, og ventet meg en fortelling om spioner og politikk på brasiliansk vis. Men det er ikke det jeg fant her. Det holder å si at tittelen er ironisk.
Likevel opplevde jeg filmen som stimulerende, men den skuffet meg også litt, gitt de høye forventningene.
Ikke fordi den er dårlig, for det er den ikke, men kanskje på grunn av den nevnte mottakelsen i Cannes, kanskje fordi ingrediensene fikk meg til å tenke på noe mer helhetlig, nærmere i spenning til Tinker Tailor Soldier Spy eller No Country for Old Men og det er ikke det jeg fant her.
Jeg forteller deg hvorfor.
Índice de Contenidos del Artículo
En politisk film, ikke en spionfilm
Én ting bør gjøres klart fra starten: The Secret Agent er ikke en vanlig spionfilm.
Ja, det finnes forfølgelse, hemmeligheter, leiemordere, korrupte politikere og politifolk, overvåkning, frykt og trussel. Men det finnes ingen spioner. Det gjør det klart at vi ikke står overfor en klassisk sjangerthriller, eller en actionthriller.
Det er snarere en politisk thriller: langsom, auteurpreget og med «annerledes» innslag. En film med mye særpreg, som kan virke fascinerende på deg eller, som i mitt tilfelle, litt spredt.
Det er kanskje det viktigste punktet for å vite om du kommer til å like den eller ikke: Hvis du ser etter en direkte historie, med jevnt tempo og den prøvde og lukkede strukturen til sjangerens store verk, finner du det sannsynligvis ikke her.
Derimot, hvis du aksepterer en film som legger brikkene på plass litt etter litt, skifter mellom tidslinjer og heller vil antyde (mye) enn å forklare alt, vil den passe deg langt bedre.
Det beste: Wagner Moura, spenningen og diktaturet som hverdagslig trussel
Wagner Moura er en av de store grunnene til å se filmen.
Figuren hans, Marcelo, er interessant og tvetydig. Du vet aldri helt hvem han er, hva han har gjort, hva han bærer på eller hvor langt ansvaret hans strekker seg for det som skjedde før historien begynner. Og det fungerer ganske godt, fordi filmen nettopp leker med å gi deg informasjon i bruddstykker.
Foruten Wagner er hele rollebesetningen veldig god. Fra selve castingen av. Dessuten får man ikke følelsen av en film som bare bæres av hovedpersonen, selv om Moura tydelig står i sentrum. Handlingen fungerer fordi det rundt ham finnes figurer — noen virkelig attraktive og/eller nysgjerrige — som virker som del av en troverdig, skitten og farlig verden.
Jeg likte også veldig godt hvordan filmen skildrer diktaturet. Ikke så mye gjennom store politiske taler, men gjennom svært konkrete detaljer: mennesker knyttet til regimet som er i stand til forferdelige ting, dødsfall som nesten passerer ubemerket, og en vold som ikke alltid må understrekes for å virke urovekkende. Det ligger en svært vellykket spenningsatmosfære gjennom hele verket.
Faktisk forklarer åpningsscenen med politimennene og sigarettene veldig godt hva som venter oss. Det finnes maktmisbruk, vilkårlighet og et visst ubehag.
En annen scene som skildrer veldig godt hva filmen er, er samtalen mellom de to innleide leiemorderne og den lokale leiemorderen. Mye sannhet der inne, uten svulstige taler.
På det området The Secret Agent synes jeg virker svært sterk. Når den konsentrerer seg om politisk spenning, paranoia og hvordan institusjonell vold smitter over på hverdagslivet, har filmen kraft.
Det verste: for lang og for spredt
Problemet er at den ikke alltid holder seg der.
Filmen varer for lenge. Og jeg sier det ikke bare fordi den går over to og en halv time, men fordi jeg mener den kunne vært kortere, og det merkes.
Jeg så den i to omganger, noe som hjalp. I én enkelt økt er det ganske sannsynlig at den blir tung å komme gjennom.
For det finnes partier der tempoet synker og interessen forsvinner. Du vet ikke helt hva enkelte scener skal være godt for. Figurene hjelper filmen med ikke å falle helt sammen, men den sprer seg. Og det er der regissørens auteurpregede innslag, Kleber Mendonça Filho, veier mer enn de burde.
Den svarte humoren med beinet, for eksempel, fungerer. Den har et poeng. Jeg forstår hva den vil, og jeg vil ikke si at den er dårlig tenkt, men i en så lang film, med så mange lag og åpne linjer, virker den også som noe til overs. Eller i det minste som noe som ville fungert bedre mer nedklippet.
Det samme skjer med enkelte åpenbart auteurpregede elementer: De gir filmen personlighet, ja, men de utvanner den politiske thrilleren som for meg var den mest stimulerende delen.
Dessuten fungerer Marcelo godt som figur, men jeg skulle gjerne sett at filmen gikk dypere inn i noen linjer for å forstå alt bedre: morens sidehistorie, konens, bruken av offentlige universitetsmidler… Det finnes interessante penselstrøk som gjør det uklart om figuren er så ren som han virker, men jeg savnet noen flere spor i sidehistoriene.
Den mangelen på brikker passer med filmens tvetydige tone, så jeg ser det ikke som en alvorlig feil, men jeg savnet det i noen øyeblikk. Filmen antyder mye, og det er fint, men noen av disse antydningene ba om litt mer utvikling.
Dom: stimulerende, men mindre helhetlig enn forventet
The Secret Agent er verdt å se, men den fremstår ikke som det helhetlige verket jeg forventet.
Den har personlighet, spenning, en svært sterk politisk lesning og en strålende Wagner Moura. Den har også en interessant måte å bygge handlingen på, med hopp mellom nåtid og fortid, slik at seeren setter brikkene sammen litt etter litt.
Men den er også for lang, for spredt og mindre presis enn den kunne ha vært. Jeg tror den ville vært en bedre film hvis den hadde stolt mindre på digresjonene sine og mer på kjernen: den politiske thrilleren, forfølgelsen, diktaturet og den konstante trusselen.
Som sagt, jeg gikk ikke ut og tenkte at det var en dårlig film. Tvert imot: Jeg gikk ut og tenkte at jeg hadde sett et interessant og stimulerende verk, men svært annerledes enn jeg forventet, og som med kortere spilletid ville vært betydelig bedre.
Teknisk informasjon om The Secret Agent
| Felt | Data |
| Tittel | The Secret Agent / O Agente Secreto |
| År | 2025 |
| Varighet | 161 minutter |
| Regissør | Kleber Mendonça Filho |
| Hovedrollebesetning | Wagner Moura, Tânia Maria, Maria Fernanda Cândido, Gabriel Leone, Alice Carvalho, Udo Kier |
| Sjanger | Politisk thriller, drama |
| Land | Brasil / Frankrike / Tyskland / Nederland |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ For deg som verdsetter spenning mer enn action.✔️ For deg som ser etter politisk film.
✔️ For deg som ser etter en film som er mer auteurfilm enn sjangerfilm.
Hvem den ikke passer for
❌ For deg som forventer en klassisk spionfilm i sjangeren.❌ For deg som ser etter action.
❌ For deg som vil ha en direkte thriller med tempo.
❌ For deg som ikke tåler lange filmer.
Ofte stilte spørsmål
Er The Secret Agent verdt å se?
Ja, men med nyanser. Det er en interessant film, med en svært stimulerende politisk del og en glimrende Wagner Moura, men den er også lang og litt spredt.
Er The Secret Agent en spionfilm?
Ikke helt. Den har elementer av spionasje, forfølgelse og thriller, men fungerer mer som en politisk, auteurpreget og langsom film enn som et klassisk sjangerverk.
Har The Secret Agent spoilere?
Denne anmeldelsen inneholder ingen viktige spoilere. Den nevner bare noen lette detaljer om tone eller miljø som ikke røper hovedhandlingen.
Hvor lenge varer The Secret Agent?
Den varer rundt 161 minutter. Og det merkes. Det er ikke en vanskelig film å følge, men den kan bli tung å komme gjennom hvis du ser den i én omgang.
Hvor kan man se The Secret Agent?
Tilgjengeligheten kan endre seg avhengig av tidspunkt og plattform. Det lønner seg å sjekke Prime Video, Filmin eller de vanlige søkemotorene for strømming før du ser den.
Legg igjen en kommentar