Med et budsjett på rundt 75 millioner dollar har den nye Resident Evil av Zach Cregger allerede spilt inn over 401 millioner dollar på verdensbasis. Ikke verst for en serie som særlig på kino har hatt en ganske humpete vei, og der de siste spillefilmatiseringene ikke helt klarte å overbevise.
Det pussige er at de denne gangen har truffet blink nettopp ved å bevege seg bort fra det mange av oss forventet å se i en film fra denne serien.
For Resident Evil er en god film. Underholdende, annerledes enn forgjengerne og med en blanding av skrekk, action og humor som fungerer mye bedre enn denne merkelige kombinasjonen skulle tilsi.
For humor, ordentlig humor, fantes ikke i noen av spillene i serien. Heller ikke i de tidligere filmene (knapt nok). Eller i Netflix-serien.
Her er det flust av humor.
Derfor er det lurt å vite hva du går til før du ser den, for dette er kanskje ikke det du forventer av en filmatisering av Capcom-spillene.
Handlingen i Resident Evil
Filmen følger Bryan, et svært pliktoppfyllende bud som frakter medisinsk utstyr. Rollen spilles av Austin Abrams . Under en levering sent på kvelden havner Bryan i Raccoon City.
Rutineoppdraget blir et mareritt når Bryan blir fanget midt i et utbrudd som kaster byen ut i kaos. Overalt lurer farer og monstrøse skapninger, flere av dem mindre velkjente.
Derfra burde han egentlig bare tenke på å overleve en natt som blir stadig mer komplisert, men han insisterer på å fullføre leveringen.
Som du ser, er utgangspunktet ganske enkelt. Mer trenger det heller ikke å være, for filmen vil by på en rekke situasjoner med overlevelse, spenning og action. Med masse humor innimellom.
En annerledes Resident Evil som likevel treffer følelsen fra spillene
Zach Cregger har valgt en sidehistorie i Resident Evil-universet, uten igjen å bruke hovedpersonene og de sentrale hendelsene fra spillene.
Det er et godt valg, for serien har et stort nok univers til å fortelle andre historier og utforske ulike situasjoner uten at Leon, Claire eller de vanlige figurene alltid må dukke opp.
Dessuten finnes det øyeblikk der det virkelig føles akkurat som å spille Resident Evil..
Det skyldes ikke først og fremst enkelte referanser. Det handler om hvordan situasjonene avløser hverandre, stedene Bryan beveger seg gjennom, førstepersonsperspektivet, den begrensede ammunisjonen og følelsen av at hvert nytt sted byr på en ny utfordring.
Alle som har spilt serien, vil kjenne igjen følelsen, og det er imponerende å formidle den uten å gjenskape historien fra et av spillene.

Humor, gore og et strålende tempo
En av filmens største styrker er tempoet. Den varer rundt halvannen time, går rett på sak og gir knapt rom for å trekke pusten.
Humoren bidrar mye til dette og er langt mer fremtredende enn du trolig forventer i en film som heter Resident Evil. Jeg synes det er et veldig smart valg.
Humoren letter på spenningen og holder filmen i gang. Samtidig minner den oss på at vi ikke trenger å ta alt som skjer, så alvorlig.
Dessuten demper den virkningen av volden, slik at enkelte svært blodige scener virker mindre sjokkerende enn de ville gjort i en rendyrket skrekkfilm.
Så hvis du er ute etter ren og skjær skrekk – sjangeren som oftest forbindes med serien – kan retningen overraske deg. Ja, her er det monstre, intense situasjoner, blod og masse gore, men tonen gjør at selv de villeste øyeblikkene har noe underholdende ved seg.
Effektene er dessuten ganske godt laget, og skapningene virker overbevisende innenfor filmens rammer.
Austin Abrams bidrar også enormt mye og er strålende som Bryan. Figuren hans er langt fra en typisk actionhelt. Han er redd, blir forvirret, roter det til flere ganger og overlever så godt han kan.
Skuespilleren gir ham akkurat passe mye komikk uten å gjøre ham til en karikatur, noe som er avgjørende for at filmens tone skal fungere.
Man kjenner igjen stilen til Zach Cregger, som allerede viste hvor dyktig han er i sjangeren med Weapons, en annen film jeg syntes var ganske god. Her behersker han igjen spenning, skvettescener og toneskifter svært godt.
Men ikke alt fungerer like godt.
Noen av Bryans valg gjør det enda vanskeligere å tro på det som skjer. Det er forståelig at en vanlig fyr gjør feil når han er redd eller nervøs. Andre valg han tar, er det knapt mulig å forklare.
Det er ikke det viktigste problemet, for tempoet drar deg raskt videre til neste situasjon, men det river deg et øyeblikk ut av historien.

Konklusjon: en Resident Evil-film som varmt kan anbefales
Resident Evil er ikke noe mesterverk, men er glimrende underholdning med fantastisk tempo, en annerledes hovedperson som fungerer, gode effekter og humor som gir filmen en helt annen personlighet enn forgjengerne.
Jeg liker også at filmen har funnet sin egen plass i serien i stedet for å insistere på å filmatisere hovedhistorien på nytt. Og selv om noen manusvalg er vanskelige å svelge, er sannheten at halvannen time flyr av gårde..
Hvis du har lyst på en morsom stund med monstre, skvettescener og temmelig sprø situasjoner, gi den en sjanse. Det er verdt det.
Det beste
- Tempoet: heseblesende, rett på sak og aldri langtekkelig.
- Humoren: passer veldig godt sammen med actionen og gjør filmen spesielt underholdende.
- Austin Abrams: bærer historien med en overbevisende og morsom prestasjon.
- Følelsen fra spillene: filmen gjenskaper svært gjenkjennelige Resident Evil-øyeblikk uten å filmatisere spillhistorien direkte.
- Effektene og skapningene: godt teknisk nivå og mye gore, selv om den humoristiske tonen demper virkningen.
Det verste
- Noen av hovedpersonens valg: enkelte situasjoner er rett og slett for vanskelige å tro på.
Fakta om Resident Evil (2026)
| Opplysning | Informasjon |
| Originaltittel | Resident Evil |
| År | 2026 |
| Regissør | Zach Cregger |
| Manus | Zach Cregger og Shay Hatten |
| Medvirkende | Austin Abrams, Paul Walter Hauser, Zach Cherry, Kali Reis og Johnno Wilson |
| Sjanger | Skrekk, action, overlevelse, svart humor |
| Spilletid | 93 minutter |
| Premiere i Spania | september 2026 |
| Land | USA og Tyskland |
| Distributør | Sony Pictures |
| Budsjett | 75 millioner dollar |
| Inntjening på verdensbasis | 401,1 millioner dollar (per november 2026) |
| Aldersgrense i Spania | Anbefales ikke for personer under 16 år |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ For deg som vil ha ukomplisert underholdning: action, monstre og et tempo som knapt gir tid til å kjede seg.✔️ For fans av Resident Evil-spillene: særlig hvis du vil utforske andre historier i samme univers.
✔️ For deg som liker skrekk med svart humor: her er det vold og gore, men også mange situasjoner å le av.
✔️ For fans av Zach Cregger: likte du Weapons, vil du kjenne igjen evnen hans til å kombinere spenning og humor.
Hvem den ikke passer for
❌ For deg som forventer en trofast filmatisering av spillene: du får verken en gjenskaping av hovedhistoriene eller de vanlige hovedpersonene.❌ For deg som ønsker alvorlig og urovekkende skrekk: humoren demper spenningen og følelsen av fare betraktelig.
❌ For deg som ikke tåler eksplisitt vold: til tross for den lette tonen er det blod, groteske skapninger og mye gore.
Ofte stilte spørsmål
Er Resident Evil (2026) verdt å se?
Ja. Det er en svært underholdende film med action, humor, gode effekter og flott tempo. Spesielt anbefalt hvis du bare vil ha en god filmopplevelse uten å forvente en altfor dyp historie.
Er filmen basert på et bestemt videospill?
Nei. Filmen forteller en egen historie i Resident Evil-universet. Den bruker ikke spillenes hovedpersoner eller sentrale hendelser, men treffer mye av følelsen av å spille dem.
Er Resident Evil (2026) skummel?
Den har monstre, skvettescener, voldelige scener og mye gore, men humoren er så fremtredende at den demper skrekken. Filmen er morsommere enn den er skremmende.
Må man kjenne spillene for å forstå filmen?
Nei. Historien står på egne ben og er lett å følge uten kjennskap til serien. Men har du spilt Resident Evil, vil du kjenne igjen mange kjente situasjoner og følelser.
Hvor lang er Resident Evil (2026)?
Den varer omtrent 93 minutter. Tempoet er høyt og gir nesten ingen pustepause.
Hvem regisserte Resident Evil (2026)?
Zach Cregger, regissøren bak Barbarian og Weapons. Erfaringen hans med skrekkfilm merkes særlig i måten han håndterer spenning, humor og skvettescener på.

Legg igjen en kommentar