De fleste audiovisuelle verk -uansett type, filmer, tegneserier eller videospill- kan anmeldes ved å analysere og bryte ned hver del (bilde, lyd, struktur, rytme, manus, tegning…) som separate brikker.
Og så finnes det andre -ikke så mange- som tvinger deg til å endre metodikk.
Fordi de er så sammenvevd og så godt koblet til hverandre at følelsene de skaper når man opplever dem, ikke ville vært de samme hvis en av brikkene endret seg.
My Favorite Thing Is Monsters tilhører helt klart den andre gruppen.
Det er ikke bare en tegneserie: det er et kulturprodukt, en kreativ anomali og, fremfor alt, et kunstverk i ordets mest bokstavelige betydning.
La oss begynne med konteksten, for her betyr konteksten noe.
Emil Ferris begynte på denne boken da hun var 40, etter at et myggstikk smittet henne med West Nile-virus og lammet den “gode” hånden hennes. Hun kom ikke fra den vanlige kretsen for kommersielle tegneserier eller den mest ortodokse indiescenen. Hun kom fra illustrasjonens, designens og kunstens verden.
Og det merkes fra første side.
På toppen av det hele tok det, gjennom ulike omveier og forlagsproblemer, 15 år før boken ble utgitt.
Femten.
Dette verket er en handling av besettelse og motstand.
Índice de Contenidos del Artículo
- Formelle sider ved verket
- Hva My Favorite Thing Is Monsters handler om
- Hva som gjør denne tegneserien så spesiell
- Konklusjoner
- Ofte stilte spørsmål
- Er My Favorite Thing Is Monsters en konvensjonell tegneserie?
- Må man være en fast tegneserieleser for å ha glede av den?
- Hva handler historien om?
- Er historien det viktigste i boken?
- Hva er spesielt med den visuelle stilen?
- Hvorfor sier man at det er et obsessivt verk?
- Hvor lang tid tok det før boken ble utgitt?
- Hvem er Emil Ferris, og hvorfor er hennes personlige historie relevant?
- Hvorfor er monstrene så viktige i fortellingen?
- Er det en lang eller krevende bok?
- Hvilken type leser vil ha mest glede av den?
- Hvilket budskap etterlater den utover selve verket?
Formelle sider ved verket
Du merker det idet du åpner den: den visuelle tettheten i tegningene laget med kulepenner som simulerer notatboken til en jente, gjenskapingen av kunstverk med denne teknikken, tekstene…
Alt gir følelsen av å stå overfor noe som er bearbeidet til det ytterste, uten innrømmelser.
Merkelig nok ender en tegneserie som virker nisjepreget, opp med å bli universell, og det er sjelden den ikke treffer noen som liker kunst. Eller en god historie.
Hva My Favorite Thing Is Monsters handler om
Og likevel er historien, strengt tatt, enkel: en jente, Karen Reyes, bor i det farlige Chicago på slutten av 60-tallet og blir innblandet i en etterforskning rundt et dødsfall i bygningen hennes.
Derfra folder minner, traumer, frykt, seksualitet, identitet, rasisme, vold og ensomhet seg ut.
Alt filtrert gjennom blikket til en jente som oppfatter seg selv som et monster og som i disse monstrene ikke finner noe lovecraftiansk, men snarere klassiske (fra film, pulp-magasiner og den folkelige forestillingsverdenen), en måte å analysere verden på.
Når det er sagt, historien betyr noe, men den er ikke det viktigste.
Eller i hvert fall virker det ikke slik for meg.
Hva som gjør denne tegneserien så spesiell
Fordi verkets tyngde og dets storhet ligger i tegningen. Og når jeg sier tegning, mener jeg alt: komposisjon, tekstur, gjentakelse, besettelse, stygghet, skjønnhet og horror som sameksisterer på samme side.
Ferris tegner som om hver side var den siste.
Stilen med skolehefte, de linjerte sidene, margene, flekkene, overstrykningene… er ikke et estetisk triks: de er en del av fortellingen.
Denne tegneserien “leses” ikke bare; den utforskes.
Du stopper opp, går tilbake, går deg vill i et hjørne, i et ansikt, i en bakgrunn som forteller en annen historie enn den i forgrunnen.
Det finnes sider som nesten fungerer som malerier. Andre som emosjonelle kollasjer. Andre som intime dagbøker det er umulig å forfalske.
Resultatet er dypt ærlig.
Og derfor, til tross for sine 400 sider (en skikkelig murstein), er dette en bok for folk som setter pris på kunst, uansett hvor den kommer fra.
Du kan aldri ha lest en grafisk roman i ditt liv og likevel bli fanget her helt til du er ferdig.
Ferris snakker om monstre, ja. Men de virkelige monstrene er ikke de med hoggtenner og klør. De er ødelagte voksne, ubehagelige stillheter —og dialoger—, normalisert vold, sosialt hykleri, frykten for å være annerledes.
Monsteret som metafor er bearbeidet med enorm visuell og symbolsk intelligens. Akkurat som det verket forteller og det det lar hver enkelts fantasi fylle ut på egen hånd.
Konklusjoner
Etter alt dette tror jeg ikke det overrasker deg at jeg anbefaler verket til alle som liker kunst, uten merkelapper.
Selvsagt til alle som tror at tegneserier “bare” er et mindre medium. Slik at de kan forstå hvilke høyder samspillet mellom bilde og tekst, som er særegent for dette mediet, kan nå.
Og også til den som tror at alt i livet allerede er bestemt når man er 40.
For etter å ha lest denne boken og sett hva den har oppnådd, viser slike ideer hvor irrelevante de er.
| Felt | Data |
|---|---|
| Tittel | My Favorite Thing Is Monsters |
| Originaltittel | My Favorite Thing Is Monsters |
| Forfatter | Emil Ferris |
| Manus | Emil Ferris |
| Tegning | Emil Ferris |
| Oversettelse | Montserrat Meneses Vilar |
| Spansk forlag | Reservoir Books |
| Originalforlag | Fantagraphics |
| År for originalutgivelse | 2017 |
| Utgivelsesår i Spania | 2018 |
| Lanseringsdato i Spania | 5. april 2018 |
| Sider | 432 sider i den spanske utgaven / 416 sider i originalutgaven |
| Format | Paperback i den spanske utgaven / paperback i originalutgaven |
| Sjanger | Grafisk roman, auteurtegneserie, mysterium, thriller, horror, historisk drama |
| Land | USA |
| Hovedpersoner | Karen Reyes, Anka Silverberg, Deeze, Marvela, Sam Silverberg |
| Miljø | Chicago, slutten av sekstitallet |
| ISBN / EAN spansk utgave | 9788417125639 |
| ISBN originalutgave | 9781606999592 |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ For alle som liker kunst, uansett format.✔️ For lesere som verdsetter visuell fortelling like mye (eller mer) enn historien.
✔️ For den som søker et særegent og annerledes verk.
✔️ For den som vil nyte å utforske mer enn å lese.
✔️ For den som fortsatt tror at tegneserier er en mindre kunstform.
Hvem den ikke passer for
❌ For den som vil ha lett og rask lesning.❌ For den som trenger et plot over alt annet.
❌ For den som søker et klassisk verk.
❌ For den som fortsatt tror at tegneserier er en mindre kunstform.
Ofte stilte spørsmål
Er My Favorite Thing Is Monsters en konvensjonell tegneserie?
Nei. Selv om den formelt er en tegneserie, fungerer den mer som et totalkunstverk. Tekst, tegning og struktur er så integrert at det å analysere dem hver for seg gjør opplevelsen fattigere.
Må man være en fast tegneserieleser for å ha glede av den?
Nei. Det er et verk som særlig kan anbefales til mennesker som setter pris på kunst generelt, selv om de ikke leser tegneserier. Faktisk overrasker den ofte mest dem som kommer uten fordommer mot mediet.
Hva handler historien om?
Hovedpersonen er Karen Reyes, en jente som lever i Chicago på slutten av 60-tallet og blir innblandet i etterforskningen av et dødsfall i bygningen sin. Derfra tar fortellingen opp temaer som identitet, traume, rasisme, seksualitet, vold og ensomhet.
Er historien det viktigste i boken?
Historien er relevant, men den er ikke hovedaksen. Verkets virkelige tyngde ligger i tegningen og i hvordan den visuelle formen bygger fortellingens betydning.
Hva er spesielt med den visuelle stilen?
Hele boken er tegnet med kulepenn og simulerer skoleheftet til en jente. Marger, overstrykninger, gjentakelser og flekker er ikke et gratis estetisk grep, men en aktiv del av fortellingen.
Hvorfor sier man at det er et obsessivt verk?
Fordi hver side er bearbeidet helt ut til detaljens yttergrense. Den visuelle tettheten, gjentakelsen av motiver og gjenskapingen av klassiske kunstverk med samme teknikk formidler en klar følelse av kreativ besettelse og motstand.
Hvor lang tid tok det før boken ble utgitt?
Hele prosessen varte rundt 15 år, på grunn av forlagsproblemer og selve prosjektets natur. Den tiden er avgjørende for å forstå verkets dybde og egenart.
Hvem er Emil Ferris, og hvorfor er hennes personlige historie relevant?
Emil Ferris begynte på denne boken rundt 40-årsalderen, etter å ha fått lammelse i den dominante hånden. Hun kom ikke fra den vanlige tegneseriekretsen, men fra kunstens og illustrasjonens verden, noe som preger sluttresultatet dypt.
Hvorfor er monstrene så viktige i fortellingen?
Monstrene fungerer som metafor. De representerer ikke fantastiske skapninger, men menneskelige realiteter: ødelagte voksne, hverdagsvold, sosialt hykleri og frykten for å være annerledes.
Er det en lang eller krevende bok?
Ja. Den har rundt 400 sider og krever langsom lesning. Det er ikke en tegneserie man leser fort, men en man utforsker, stopper opp ved og går tilbake i.
Hvilken type leser vil ha mest glede av den?
Alle som er interessert i kunst, visuell fortelling og verk som ikke passer inn i enkle kategorier. Særlig anbefalt for dem som tror at tegneserier er et mindre medium… og vil ombestemme seg.
Hvilket budskap etterlater den utover selve verket?
At tegneserier kan nå ekstremt høye kunstneriske nivåer, og at det å starte ambisiøse prosjekter som 40-åring (eller senere) ikke bare er mulig, men kan føre til ekstraordinære verk.
Legg igjen en kommentar