Jeg er sikker på at hvis vi stilte dette spørsmålet til en gruppe mennesker, ville en svært høy prosentandel svare ja, at det å koble av fra jobben og fra oppgavene våre hjelper oss å ta dem opp igjen med mer kraft etterpå. Dette er standpunktet Carlos Bravo forsvarer i denne artikkelen på sin ganske anbefalelsesverdige blogg, der han forteller at han går ut og løper, og at dette hjelper ham å yte mer etterpå. Víctor Martín, en annen stor blogger, mediterer også og trener daglig, som dere kan lese i dette andre innlegget. I samme spor kan dere lese artikler av psykologer som denne, der de forklarer årsakene til arbeidsstress og hvordan man kan bekjempe det. Og likevel får jeg noen tvil.
Alt dette kommer av at jeg, mens jeg avsluttet en god ferie (med en utrolig tur til Paris inkludert), dro tilbake til treningssenteret etter 5 måneders fravær. Følelsene jeg hadde var blandede. På den ene siden elsker jeg å trene, og det er sant at når jeg går en stund uten å gjøre det, savner jeg det. Men likevel brukte jeg hele økten (knapt en time; man må begynne litt etter litt ;P ) på å tenke på rekken av ting jeg hadde skrevet ned for å gjøre, og som jeg ikke hadde fått gjort disse dagene. Konsekvensen er en positiv følelse – sikkert forårsaket av endorfinene som frigjøres når man trener – blandet med litt frustrasjon over alle tingene jeg hadde tenkt å gjøre i løpet av denne tiden og ikke fikk gjort.
Og dette er ikke noe enkeltstående, for bortsett fra når jeg driver med lagidretter som fotball, ender jeg ofte opp med den samme blandingen av følelser hvis jeg løper, svømmer, sykler, gjør pilates eller går på treningssenter. Det samme skjer når jeg gjør andre aktiviteter, som å se en film eller gå en tur. I tillegg, for å gjøre vondt verre, er det i disse øyeblikkene jeg kommer på løsninger på problemer fra kontorarbeidet eller personlige prosjekter, og da benytter jeg også anledningen til å organisere oppgavene mine. Det er åpenbart at dette ikke er å koble av, men i mitt tilfelle viser det seg å være veldig produktivt. Burde jeg gi opp denne vanen og unngå å tenke på jobben når jeg «kobler av»? I en ideell verden der man kan ha en god og godt betalt jobb ved å jobbe «bare» 40 timer i uken, sove sine 8 timer daglig og dyrke alle hobbyene sine på fritiden, sannsynligvis ja. Men i hvert fall i min situasjon er dette ikke gjennomførbart, verken på kort eller mellomlang sikt, med mindre dagene blir lengre og når 27 eller 28 timer.
Ikke tro at jeg ikke har prøvd. I fjor dro jeg på ferie til utlandet, til en avsides landsby uten Internett og uten å bestille roaming (Jazztels urimelige priser hadde en god del av skylden for det). Selvfølgelig ga jeg beskjed på kontoret, men det hindret ikke at da jeg kom tilbake, oversteg arbeidet som hadde samlet seg i mitt fravær og beslutningene som måtte tas på kort tid, langt fordelen ved den «batteriladingen» som frakoblingen visstnok gir. Man kunne si at jeg var et typisk tilfelle av post-feriestress, og kanskje stemmer det, men faktum er at jeg ikke har gjentatt det siden, siden i mitt tilfelle gjør det å sjekke e-posten én gang om dagen og bestemme om jeg skal svare på en melding eller ikke i ferien at tilbakekomsten til jobben blir mye, men mye mykere.
Jeg vil selvfølgelig ikke generalisere standpunktet mitt, bare legge frem ideen om at noen ganger er denne frakoblingen som fagfolk og arbeidstakere etterspør så mye, kanskje ikke så produktiv som man prøver å få oss til å tro. Dessuten må man huske at de fleste av disse «pro-frakobling»-holdningene tar for gitt at arbeidet vårt skaper stress og spenninger. Dette er sant i større eller mindre grad, men etter min mening finnes det tre svært relevante spørsmål som ikke alltid tas med i betraktningen:
- Ikke alle tåler de samme stressnivåene på samme måte
- Ikke alle jobber skaper samme mengde spenning som må «lades ut» av arbeidstakerne
- Det finnes folk som liker å jobbe og som savner det når de av en eller annen grunn går en stund uten å gjøre det. I dette tilfellet ville det være selve frakoblingen som skaper spenning og ubehag hos personen. Merkelig, ikke sant?
Med alt dette mener jeg at vi alle er forskjellige, og at på samme måte som noen mennesker yter bedre ved å jobbe på kontor om dagen, jobber andre bedre hjemmefra om natten; noen trenger total frakobling når arbeidsdagen er over for å starte neste dag med fulladede batterier, mens andre foretrekker å fortsette å tenke på og organisere neste arbeidsdag når de kommer hjem. La oss ikke føle oss dårlige fordi vi ikke kobler av, hvis dette ikke forstyrrer resten av sidene ved livet vårt; det er ikke noe galt i det.
PS: Å lese en god roman gir meg virkelig denne frakoblingen, og det er noe jeg setter pris på, selv om jeg ofte ser på det som en «guilty pleasure» ; )
Legg igjen en kommentar