Bosch: Legacy. Mer av det samme. Og det er bra

Bosch: Legacy kunne uten problemer ha vært sesong 8, 9 og 10 av Bosch. Navnet endres, Harrys situasjon endrer seg og hovedrollen deles litt mer, men i bunn og grunn er serien identisk med originalen.

Derfor anbefaler jeg at du, før du fortsetter, leser min anmeldelse av Bosch og fremfor alt ser alle de sju sesongene. Legacy er en direkte fortsettelse og gir liten mening hvis du kommer inn uten å kjenne Harry, Honey Chandler og Maddie.

Den gode nyheten er dermed klar: Serien beholder praktisk talt alle styrkene fra forgjengeren. Og også de få svakhetene.

Det er fortsatt en klassisk, rolig, voksen og svært solid politiserie, selv om den fortsatt sliter med å gi oss virkelig minneverdige øyeblikk.

Handlingen i Bosch: Legacy

Harry Bosch jobber ikke lenger for politiet i Los Angeles. Nå er han privatetterforsker, noe som i teorien burde endre måten han jobber og etterforsker på.

I praksis er han fortsatt den samme: metodisk, mistenksom, sta og alltid villig til å bevege seg nær grensene når han mener situasjonen krever det.

Den første sesongen presenterer denne nye fasen mens Bosch tar en sak knyttet til arven etter en forretningsmann. Samtidig forsøker Honey Chandler å bygge opp igjen yrkeslivet og privatlivet, mens Maddie starter karrieren i politiet.

I den andre blir historiene til Bosch, Chandler og Maddie mer personlige og kobles til slutt sammen rundt en spesielt farlig etterforskning.

Den tredje beholder samme struktur og konfronterer hovedpersonene med konsekvensene av valgene deres. Den legger også til rette for neste kapittel i universet skapt av Michael Connelly — den nye serien Ballard— og gjør det godt, uten å gjøre avslutningen til en åpenbar reklameplakat.

Bosch er fortsatt Bosch

Som nevnt endrer yrkesbyttet svært lite ved karakteren. Han mister politiskiltet og noe av tilgangen til politiets ressurser, men beholder metodene, kontaktene og synet på rettferdighet.

I anmeldelsen av originalserien skrev jeg at en av styrkene var tvetydigheten i valgene hans. Boschs intensjoner er vanligvis gode, men metodene skaper tvil.

Han er ikke den typiske actionfilm-politimannen som gjør hva som helst og deretter forsvarer det med at skurken måtte stoppes. Hos ham forstår du motivene, men du er ikke alltid sikker på om han handler riktig eller lovlig.

Titus Welliver fortsetter å spille karakteren på en misunnelsesverdig måte. Blikkene og stillheten hans sier fortsatt mer enn mange hele samtaler.  

Etter ti sesonger fordelt på begge seriene er det som med andre skuespillere og karakterer, for eksempel Dr. House: Skuespilleren og rollen virker som samme person. Så høyt er nivået.

Honey Chandler blir hovedperson

Honey Chandler fungerte svært godt som birolle i Bosch og her fungerer hun like godt som medhovedrolle.

Mer plass gjør henne ikke mindre interessant. Hun er fortsatt intelligent, ambisiøs og i stand til å møte Harry som en likeverdig.

De to samarbeider fordi de trenger hverandre og fordi de, til tross for forskjellene, deler enkelte ideer om rettferdighet. Spenningen mellom metodene, interessene og målene deres forsvinner likevel aldri helt.

Den profesjonelle historien hennes har nok tyngde til å stå på egne ben og hindrer serien i å være helt avhengig av Bosch. Det var nødvendig av en grunn jeg kommer tilbake til: Serien savner noen av de opprinnelige birollene.

Maddie får litt mer plass

For å veie opp for fraværet av mange karakterer fra originalen, og i tillegg til at Chandler løftes frem som medhovedrolle, utvikles Maddie langt mer enn i den forrige serien.

Hun er ikke lenger bare der for å menneskeliggjøre faren eller utløse bestemte avgjørelser. Hun har egen jobb, egne konflikter og eget ansvar.

Likevel er hun fortsatt den minst interessante delen av hovedtrioen.

Forskjellen i alder og erfaring sammenlignet med Bosch og Chandler blir for tydelig. Maddie virker svært junior, usikker og ubesluttsom, noe som er logisk i utviklingen hennes, men gjør historiene hennes svakere.

Hun er ikke en dårlig karakter og blir heller ikke spilt dårlig. De to andre hovedpersonene er ganske enkelt langt mer interessante.

De opprinnelige birollene savnes litt

Jerry Edgar, Grace Billets og Irvin Irving bidro til å heve nivået på Bosch. Forholdet deres til Harry ga ulike perspektiver på politiarbeid, institusjonen og metodene hans.

I Legacy savnes de noe, men ikke nok til at det blir et alvorlig problem.

Og det blir ikke et problem fordi en av de nye karakterene skiller seg ut: Maurice “Mo” Bassi, teknologieksperten som hjelper Bosch.  

Han er en uvanlig karakter for denne typen serie: rolig, særpreget og med en personlighet som går lenger enn den vanlige datanerden helten trenger når han vil ha informasjon.

Han deler dessuten Boschs interesse for jazz, som fortsatt er til stede i serien og er en del av hovedpersonens identitet. Så mye at Amazon til og med har publisert en glimrende spilleliste for fans av sjangeren.

Samme formel, samme styrker

Legacy tar seg like god tid som Bosch . Etterforskningene går sakte fremover, det er mange samtaler og det skjer ikke noe spektakulært hvert tiende minutt.

Likevel føles historiene ikke spesielt utdratt. Karakterene, dialogene og de små avgjørelsene holder interessen oppe uten å øke tempoet kunstig.

Den beholder også den seriøse og voksne tonen, med svært lite plass til komedie. Dette er en serie som bør nytes gradvis, ikke slukes mens du ser på mobilen hvert femte minutt.

Det som hindrer serien i å bli fremragende

Den største svakheten er den samme som i Bosch : alt er svært solid, men lite minneverdig.

Alle tre sesongene holder omtrent samme nivå. Ingen skiller seg tydelig ut fra de andre, og det finnes heller ingen åpenbar kvalitetsnedgang.

Det viser en enorm stabilitet, men også en viss mangel på ambisjon. Få vendinger, samtaler eller scener blir sittende i minnet i flere år.

Bosch: Legacy er en svært god politiserie, men når sjelden lenger.

Til slutt kan ikke alt være The Wire.

Konklusjon: Er Bosch: Legacy verdt å se?

Ja, forutsatt at du likte Bosch.

De er svært nære slektninger. Så nære at denne fortsettelsen kunne ha vært integrert i originalserien uten at seeren ville ha merket større endringer.

Den beholder tonen, tempoet, den moralske tvetydigheten og soliditeten i etterforskningene. Den mister noe av rikdommen fra de tidligere birollene, men kompenserer med en større rolle for Honey Chandler, mer utvikling av Maddie og Mo som nytt tilskudd.

“Mer av det samme” høres vanligvis ut som kritikk. Her er det akkurat det du får. Og det er bra.

Tekniske opplysninger

Opplysning	Informasjon
Originaltittel	Bosch: Legacy
Tittel i Spania	Bosch: El legado
År	2022-2025
Sesonger	3
Episoder	30
Varighet	Omtrent 45-55 minutter per episode
Skapere	Michael Connelly, Tom Bernardo og Eric Overmyer
Hovedroller	Titus Welliver, Mimi Rogers, Madison Lintz, Stephen A. Chang og Denise G. Sanchez
Sjanger	Politidrama, krim og noir
Land	USA
Tilgjengelig på	Prime Video
Karakter	3,5/5
Spoilere	Nei