Good Luck, Have Fun, Don’t Die er det som ville skjedd hvis Idiocracy, Black Mirror og Terminator gikk sammen for å få avkom… og ingen satte noen som helst grenser for dem.
Og det er bra. Og samtidig er det også problemet.
For filmen er totalt kaos, men interessant kaos. Du skal få se hvorfor jeg sier det.
La oss begynne med handlingen, som sannsynligvis er det mest forutsigbare i hele pakken.
Índice de Contenidos del Artículo
Handling
Vi befinner oss i en nær fremtid der en -tilsynelatende- hjemløs mann kommer inn på det som ser ut som en helt vanlig amerikansk kafé, bevæpnet med eksplosiver, og sier at han kommer fra fremtiden for å redde verden fra en superintelligent KI som har den under kontroll.
Jeg spoiler ingenting, for dette skjer i filmens første øyeblikk, før den går videre til å forklare den dystopiske fremtiden filmens protagonister lever i, alle sammen mennesker som befinner seg i kaféen når protagonisten dukker opp.
Så vi har videregåendelærere som er livredde for elever som er hekta på mobilene sine, ledere som ikke stiller spørsmål ved systemet, en jente med en sjelden sykdom…
En sammensatt gruppe som må hjelpe -med tvang- protagonisten vår med å nå målet sitt.
Ut fra fortiden til hver av dem og situasjonene handlingen legger frem, får vi en blanding av dystopi, satire og absurditet der karakterene prøver å navigere i et system som forsterker problemer i stedet for å løse dem.
Et totum revolutum av ideer
For jeg nevnte tidligere Idiocracy, Black Mirror og Terminator, men dette verket låner også ideer fra mange andre.
Det blir ikke vanskelig å finne referanser (eller plagiat, alt etter hvordan man ser det) til Edge of Tomorrow, Ready Player One, The Matrix, Akira, 12 Monkeys, Better Call Saul og til og med Toy Story.
For ikke å snakke om at selve strukturen i tittelen -inndelt i tre deler- ser ut til å være lånt fra Oscar-vinneren Everything Everywhere All at Once.
Uten den minste skam tar filmen ideer fra flere verk -de nevnte og noen til som jeg lar ligge-, kaster dem i en gryte og rører rundt i håp om at det kommer en velsmakende kraft ut av det.
Og, overraskende nok -i hvert fall for meg- gjør den det.
For filmen har den konstante energien av “her er det noe” som holder deg inne, selv når den begynner å renne over av alle ideene den vil smelte sammen.
Kanskje fordi det den tar opp (den superkraftige KI-en, avhengigheten av mobiler og teknologi, middelmådige menneskelige beslutninger forsterket av teknologi) kobler seg på vår samtid og fordi verken vitenskapen eller fiksjonen virker så langt unna vår virkelighet, selv om alt er dratt ut i det absurde.
Men problemet er at den ikke vet når den skal stoppe.
Den hoper ideer oppå hverandre som om hver eneste en var for god til å utelates. I starten bygger det på, men til slutt blir det mettet. Særlig når det plutselig dukker opp en gigantisk katt uten særlig grunn.
Det virker ikke som en feil, men heller som en intensjonserklæring. Filmen prøver ikke å være sammenhengende, men overdreven.
Konklusjoner
Hvis du liker stilen dens, fungerer den. Fordi den er morsom, har tempo og sterke ideer (egne eller lånte). Men den varer også lenger enn nødvendig. Den kunne fint kuttet en god del spilletid.
Likevel er den verdt det.
For i vår nåværende kontekst, der mange filmer er designet for ikke å plage noen (for de “lettkrenkede”, som han der ville sagt), velger denne å ta sjanser.
Det er ikke en stor film. Men den er mer interessant enn de fleste, som alltid spiller trygt.
PS: det overrasker meg virkelig at A24 ikke har produsert den, gitt produksjonsselskapets merittliste.
Teknisk info
| Felt | Data |
|---|---|
| Tittel | Good Luck, Have Fun, Don’t Die |
| År | 2025 som registreringsår / 2026 som kommersiell premiere |
| Regi | Gore Verbinski |
| Manus | Matthew Robinson |
| Hovedrollebesetning | Sam Rockwell, Haley Lu Richardson, Michael Peña, Zazie Beetz, Asim Chaudhry, Tom Taylor, Juno Temple |
| Musikk | Geoff Zanelli |
| Foto | James Whitaker |
| Klipp | Craig Wood |
| Produksjon | Gore Verbinski, Robert Kulzer, Erwin Stoff, Oliver Obst, Denise Chamian |
| Produksjonsselskaper | Constantin Film, Blind Wink Productions, 3 Arts Entertainment |
| Distributør | Briarcliff Entertainment |
| Spilletid | 134 minutter / 2 t 14 min |
| Sjanger | Science fiction, komedie, action, teknologisatire |
| Land | USA og Tyskland |
| Originalspråk | Engelsk |
| Kinopremiere i USA | 13. februar 2026 |
| Premiere i Spania | 3. april 2026 |
| Aldersklassifisering | R i USA |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ Satirisk science fiction: du må like denne typen greie.✔️ Hvis du liker filmer med personlighet, selv når de er uperfekte.
Hvem den ikke passer for
❌ For dem som søker en solid struktur og fullstendig sammenheng.❌ Hvis du misliker overdrivelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler filmen om?
En science fiction-historie i en nær fremtid der en påstått tidsreisende stormer inn på en kafé for å hindre at en KI tar over verden. Derfra blander den dystopi, satire og absurditet med en gruppe karakterer fanget i situasjonen.
Er det en seriøs film eller mer humoristisk?
Den er begge deler. Den har et dystopisk science fiction-grunnlag, men behandles med humor, ironi og absurde øyeblikk. Den prøver ikke å ta seg selv altfor alvorlig.
Ligner den på andre filmer eller serier?
Ja, hele tiden. Den har klare ekko av mange referanser fra science fiction, tidsreiser og samfunnssatire. En del av sjarmen (og svakheten) er nettopp den overdrevne blandingen.
Er den lett å følge?
Ikke spesielt. Hovedideen er tydelig, men opphopningen av konsepter og situasjoner gjør den tidvis kaotisk.
Hva er det beste med filmen?
Energien. Den foreslår alltid noe og holder interessen oppe. I tillegg berører den aktuelle temaer som KI og teknologiavhengighet på en gjenkjennelig måte.
Og det verste?
Den vet ikke når den skal stoppe. Den introduserer for mange ufiltrerte ideer, og det ender med å bli overveldende. Den varer også lenger enn nødvendig.
Er det en god film?
Den er ikke fremragende, men den er interessant. Den ligger over mange tryggere, men mer glemmelige filmer.
Hvem er denne filmen for?
For dem som liker science fiction med satire, filmer med personlighet og historier som tar risiko selv når de ikke er perfekte.
Hvem er den IKKE for?
For dem som søker fullstendig sammenheng, klassisk struktur eller plages av narrativ overflod.
Er den verdt å se?
Ja, hvis du verdsetter ideer, tempo og risiko mer enn teknisk perfeksjon. Den er ikke avrundet, men den er stimulerende.
Legg igjen en kommentar