Jeg plukket opp denne tegneserien uten å vite noe om den.
Omslaget og Astiberri-merket var nok til å overbevise meg om at det kunne finnes noe interessant inni. Og ja, det gjør det. Selv om det, for å være ærlig, ikke var så mye som jeg forventet.
Grunnene kommer nedenfor. Men først forklarer jeg hva dette handler om.
Índice de Contenidos del Artículo
- Handlingen
- Det jeg likte
- Det jeg savner
- TV-serien
- Konklusjoner
- Faktaark
- Ofte stilte spørsmål
- Hva handler El Vecino, bind 1 om?
- Er det en vanlig superhelttegneserie?
- Er El Vecino, bind 1 verdt å lese?
- Er det underholdende lesning?
- Hva er det beste med tegneserien?
- Hva er det verste med El Vecino, bind 1?
- Hvor mange sider har El Vecino, bind 1?
- Må man lese de neste bindene?
- Ligner den på TV-serien?
- Hvem ville jeg anbefalt denne tegneserien til?
Handlingen
José Ramón forbereder seg til en offentlig opptaksprøve.
Livet hans defineres av det. Av det og av hvor lite oppmerksomhet han får fra jentene han liker, som kassadamen på supermarkedet eller naboen hans.
Plutselig, en dag, oppdager han at den plagsomme naboen som ikke lar ham studere slik han vil, egentlig er Titán, en superhelt. Og en ganske frekk en også.
Fra da av forandrer livet hans seg for alltid.
Med disse ingrediensene bygger Santiago García en enkel, nesten hverdagslig handling —utover detaljen om at Javier, alias Titán, er en superhelt— der figurene og dialogene veier tyngre enn situasjonene eller hendelsene.
Og klart, med en kandidat til en offentlig opptaksprøve midt i det hele kunne tonen i verket ikke være episk. Den er heller rolig og avdempet, med litt komedie, litt humor og betydelig mer parforhold enn romantikk.
Det jeg likte
Vi står overfor en god tegneserie. Den leses raskt og er underholdende.
Figurene er godt konstruert, og manuset, av Santiago García, gir oss noen gode øyeblikk.
Når det gjelder tegningene, av Malaga-tegneren Pepo Pérez, er det heller ikke noe dårlig å påpeke. Enkel strek og uttrykksfulle figurer som passer godt til manuset og typen verk.
Så hvis manuset er bra og tegningene også, hvorfor synes jeg da det er vanskelig å anbefale dette verket?
Det jeg savner
Litt mer ambisjon. Eller, rettere sagt, følelse.
Ja, dette er ikke en superhelttegneserie slik vi vanligvis tenker på dem, langt ifra, men heller ikke en parodi på sjangeren, selv om den har noen innslag i den retningen. I bunn og grunn er dette en historie om figurer. Problemet er at den virker litt flat.
Lite interessant.
Til sammenligning, så du forstår meg bedre, er handlingene i Paco Rocas tegneserier, for å nevne en kanskje mer kjent forfatter, enda mer hverdagslige og langsomme, men valencianeren gjør dem underholdende. Han får deg til å ville lese videre.
Her skjedde ikke det med meg.
Siden bindet er veldig lett —57 sider— og godt skrevet, leser du det ferdig. Men det setter ingen spor.
Etter det jeg har lest, blir det bedre i de neste bindene. Det kan være, selv om jeg foreløpig ikke kommer til å sjekke det. Jeg har andre, mer stimulerende lesninger ventende akkurat nå.
TV-serien
Saken er at historien hørtes kjent ut da jeg leste handlingen. Men ikke fra tegneserien.
Til slutt gikk det opp for meg: den hørtes kjent ut fordi jeg hadde lest anmeldelsen av TV-serien basert på denne tegneserien.
Jeg har ikke sett den, så jeg kan ikke si om den er bedre, dårligere, trofast eller utro mot originalmaterialet, men med Nacho Vigalondo involvert har den sikkert noe interessant ved seg.
Når jeg ser den, skal jeg bekrefte det (eller ikke) her.
Konklusjoner
I bunn og grunn er El Vecino, bind 1 en trivelig tegneserie som du leser ut på et blunk uten å føle at du har kastet bort tiden. Og det er ikke lite.
Problemet er at den ikke byr på så mye mer.
Så hvis du har andre lesninger ventende, ville jeg sagt at du bør prioritere dem fremfor dette verket. For du går ikke glipp av noe.
Kanskje endrer min mening om denne starten seg når de fem planlagte bindene er utgitt og hele verket kan vurderes. Det ville faktisk ikke overraske meg.
Men foreløpig gir dette bind 1 det det gir.
Faktaark
| Felt | Data |
|---|---|
| Tittel | El Vecino 1 |
| Serie | El Vecino |
| Manus | Santiago García |
| Tegninger | Pepo Pérez |
| Farge | Pepo Pérez |
| Forlag | Astiberri |
| Samling | CMYK / Sillón Orejero, ifølge den konsulterte utgaven |
| Utgivelsesår | 2004 |
| Sider | 64 sider i forlagets oppføring / rundt 57 lesesider ifølge anmeldelsen |
| Format | Album i hardcover / innbundet |
| Originalspråk | Spansk |
| Land | Spania |
| Sjanger | Hverdagslig tegneserie, humor, drama, superhelter |
| Hovedpersoner | José Ramón, Javier / Titán, Lola |
| Premiss | José Ramón, kandidat til en offentlig opptaksprøve, oppdager at naboen Javier egentlig er Titán, en ganske lite episk superhelt |
| ISBN utgave bind 1 | 978-84-95825-71-1 |
| ISBN samleutgave El Vecino 1 og 2 | 978-84-92769-28-5 |
| ISBN samleutgave El Vecino. Origen | 978-84-17575-67-0 |
| Audiovisuell adaptasjon | Netflix-TV-serie, regissert av Nacho Vigalondo og med Quim Gutiérrez og Clara Lago i hovedrollene |
Vurdering
Hvem den passer for
✔️ Hvis du liker hverdagslige tegneserier med et snev av humor✔️ Hvis du er interessert i et annet blikk på superheltsjangeren
✔️ Hvis du leter etter en kort, lett lesning som er enkel å fullføre
✔️ Hvis du liker dialoger og figurer mer enn action
Hvem den ikke passer for
❌ Hvis du forventer en intens eller spektakulær superhelthistorie❌ Hvis du trenger en handling med høyt tempo og store vendinger
❌ Hvis du leter etter en tegneserie som setter spor eller er særlig minneverdig
❌ Hvis du har for mange ventende lesninger
Ofte stilte spørsmål
Hva handler El Vecino, bind 1 om?
El Vecino, bind 1 forteller historien om José Ramón, en ganske grå kandidat til en offentlig opptaksprøve, hvis liv endrer seg når han oppdager at naboen hans egentlig er Titán, en superhelt. Derfra blander tegneserien hverdagsrealisme, humor og personlige relasjoner med en svært lite episk tilnærming til superheltsjangeren.
Er det en vanlig superhelttegneserie?
Nei. Selv om det finnes en superhelt i historien, er tilnærmingen ikke den samme som i en tradisjonell actiontegneserie. Her veier dialogene, de små hverdagssituasjonene og forholdet mellom figurene mye tyngre enn epikken eller de store konfrontasjonene.
Er El Vecino, bind 1 verdt å lese?
Ja, men med forbehold. Det er en kort, trivelig og grei lesning som er lett å komme gjennom. Problemet er at den mangler litt mer kraft, følelse eller ambisjon for å bli virkelig minneverdig.
Er det underholdende lesning?
Ja. Den leses raskt, blir ikke tung og har noen sympatiske øyeblikk. Når det er sagt, er det én ting å underholde og en annen å sette spor. I mitt tilfelle syntes jeg den var hyggelig, men ikke spesielt stimulerende.
Hva er det beste med tegneserien?
Det beste ligger i figurene, i noen av dialogene og i denne måten å føre superheltsjangeren over på et langt mer hverdagslig terreng. Dessuten fungerer Pepo Pérez’ tegninger godt med historiens lette tone.
Hva er det verste med El Vecino, bind 1?
Det som tynger den mest, er en viss følelse av flathet. Den er godt laget, men mangler gnist. Den klarer ikke helt å skape mye følelse eller vekke særlig lyst til å lese videre.
Hvor mange sider har El Vecino, bind 1?
Det er et svært kort bind, på rundt 57 sider, så det kan leses på veldig kort tid.
Må man lese de neste bindene?
Ikke nødvendigvis. Dette første bindet fungerer som en første kontakt med universet og figurene. Etter det som sies, blir historien bedre i senere deler, men dette bindet alene etterlater et noe begrenset inntrykk.
Ligner den på TV-serien?
Jeg kan ikke vurdere det førstehånds fordi jeg ikke har sett serien. Jeg kan si at premisset er det samme, og at TV-adaptasjonen har vekket ganske stor interesse, blant annet på grunn av Nacho Vigalondos involvering.
Hvem ville jeg anbefalt denne tegneserien til?
Jeg ville anbefalt den til dem som liker hverdagslige tegneserier, lette historier og ukonvensjonelle nytolkninger av superheltsjangeren. Ikke så mye til dem som ser etter action, intensitet eller et spesielt sterkt verk.
Legg igjen en kommentar